I dag starter skolene opp igjen etter sommerferien. Etter en vinter og vår med diskusjoner og elendighetsbeskrivelser på bakgrunn av de nedslående PISA-undersøkelsene, er det forhåpentligvis et offensivt skoleverk som ønsker elevene velkommen til et nytt læringsår.
Ved inngangen til helgen kom imidlertid en undersøkelse som gir grunn til bekymring. Den viser at lærerne dokumenterer, rapporterer og vurderer mer enn noen gang før. Og at dette går ut over tiden med elevene.
Det er Utdanningsforbundet som har spurt sine medlemmer om erfaringene med det to år gamle Kunnskapsløftet. Ifølge Dagbladet svarer 70 prosent av de spurte at de har fått mer å gjøre etter den mye omtalte reformen. Det trenger i seg selv ikke være negativt. Det bekymringsfulle er at den ekstra tiden lærerne nå bruker på jobben, ikke går med til å undervise elevene. Men til kontorarbeid, møter og rapportering. Åtte av ti spurte sier de bruker mer tid på ulike former for dokumentasjonsarbeid.
Denne type papirarbeid er en viktig del av en lærers virksomhet. Men skal skolene forbedres, trenger lærerne mer tid med elevene. Slik at den enkelte elevs krav på tilpasset opplæring imøtekommes. Læreren må ikke bli en byråkrat i en endeløs strøm av rapporter og skjemaer.
Dette er først og fremst politikernes ansvar. De utallige løftene om en bedre skole må gi seg utslag i konkrete tiltak. Første anledning kommer om halvannen måned når statsbudsjettet legges fram. Det er heldigvis bred enighet om at en bedre skole krever mer penger. Men dette handler ikke bare om kroner og øre. Undersøkelsen som Utdanningsforbundet har gjennomført viser en bedre skole også er et spørsmål om organisering. Det er et åpenbart behov for en kritisk gjennomgang av skolesektoren for å identifisere alt som tar fokus bort fra undervisningen.
Regjeringen har tidligere sagt at kampen mot «tidstyvene» vil være viktig for de rødgrønne. Ved inngangen til et nytt skoleår er det all grunn til å minne regjeringen på dette løftet.