Norge har søkt om arrangementet i samarbeid med Sverige. Frankrike, Italia og Tyrkia er de andre søkerlandene. UEFA tar avgjørelsen om hvem som får arrangementet i slutten av mai neste år.
En betydelig del av pengene er ment å gå til midlertidige tribuneanlegg i Stavanger, Trondheim og Lillestrøm. Dette er nødvendig for å få stadioner som er store nok til være aktuelle som EM-arenaer. I tillegg vil Fotballforbundet bygge en ny nasjonalarena i Groruddalen i Oslo, med plass til 50.000 tilskuere.
Idrettsminister Trond Giske (Ap) og resten av regjeringen bør tenke seg godt om før de sier seg villige til å bruke milliarder av skattekroner på EM i fotball. Ikke minst i disse valgkamptider fokuseres det daglig på viktige, udekkede behov her til lands. Til tross for vår oljeformue handler politikk fortsatt om å prioritere.
Et europamesterskap i fotball er et gigantisk arrangement. Fotballforbundet hevder – som alle arrangører av store evenementer – at det totale samfunnsmessige regnskapet vil bli positivt. Blant annet argumenteres det med at den enkelte vertsby vil tiltrekke seg flere turister etter slike arrangementer.
Men slike argumenter høres langt oftere før enn etter at begivenhetene har funnet sted. I ettertid opplever mange arrangørbyer og regioner at den lovede tilstrømning uteblir. Hvor mange av oss vintersportsinteresserte nordmenn har besøkt Torino-regionen, Salt Lake City eller Nagano etter at disse byene var vertskap for vinter-OL?
Et annet poeng er etterbruken av anleggene som bygges opp. Fotballforbundet skal ha ros for planen om midlertidige tribuneanlegg som kan demonteres etter et eventuelt EM. Men vi kan vanskelig se behovet for en ny nasjonalarena med plass til 50.000 tilskuere all den tid det er vanskelig nok å fylle opp Ullevaal med halve kapasiteten.
Et europamesterskap i fotball vil utvilsomt bli en vitamininnsprøytning for norsk fotball. Men utgiftene og usikkerhetsfaktorene er mange og store. Etter vår mening bør Norges vei til EM fortsatt gå gjennom den vanlige kvalifiseringsrunden.