Ifølge Vårt Land har «Med Israel for fred» fått 300 nye medlemmer siden nyttår. «Palestinakomiteen» melder om 750 nye medlemmer de siste tre ukene.

De økende medlemstallene og den blinde lojaliteten er uttrykk for at frontene hardner til også her hjemme. Det er gått så langt at jødiske barn i vårt eget land kjenner seg utrygge og er redde. I et debattklima hvor partene går i skyttergravene, har nyanserte og løsningsorienterte forslag dårlige vekstvilkår.

Mens debatten går heftig her i landet, fortsetter krigen på Gaza-stripen. Hittil er over 1000 palestinere blitt drept, og lidelsene for sivilbefolkningen er forferdelige. Israels president, Shimon Peres, som fikk Nobels fredspris i 1994, har uttalt at «målet vårt har vært å ramme folket i Gaza så hardt at de mister lysten på å skyte raketter mot oss».

Vi har forståelse for at Israel ønsker å få slutt på rakettangrepene, men uttalelsene fra Peres er likevel sjokkerende. Den tidligere fredsprisvinneren må vite at uskyldige sivile, blant dem mange barn, blir drept og lemlestet når bombene regner over Gaza. Samtidig kan heller ikke Hamas løpe fra ansvaret for å ha fremprovosert en reaksjon fra Israel etter rakettangrepene fra Gaza-stripen.

Peres har også sagt at Israel ikke bryr seg om hva verden mener. Det er dårlig nytt. Slik stiller Israel seg i samme klasse som erkefienden Iran, som heller ikke vil bøye unna for internasjonalt press når det gjelder landets atomvåpenprogram. Israel kan bare tape kampen om opinionen når president Peres uttaler seg så unyansert. Og det han sier gir dessuten næring til at debatten her hjemme blir mer uforsonlig og fastlåst.

Fundamentalismen synes dessverre å ha gode kår på begge sider. Så lenge det er fundamentalistene som legger premissene, er det heller ikke håp om en snarlig bedring i forholdet mellom jøder og palestinere.

Veien til fred i Midtøsten blir ganske sikkert svært lang hvis det skal skje gjennom forhandlinger. Men den blir endeløs hvis det er våpnene som skal tale. At nobelprisvinner Peres tilsynelatende har vraket fredstanken, bør uroe både Israel-venner og Palestina— sympatisører.