Av artikler i Fædrelandsvennen og innlegg av Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, i Grimstad forsvarsforening i våres, fremgår det at det som kan kalles landmakt på Agder planlegges fjernet.

Den samkjørte og godt trenede HVs innsatsstyrke på Agder (Varg) skal nedlegges og samkjøres med HVs innsatsstyrke i Rogaland (Ospray). Den offisielle grunnen til dette synes å være at Generalinspektøren for Heimevernet vil ha én innsatsstyrke pr. HV-distrikt, noe som også fremgår av forsvarsminister Grete Faremos svar til stortingsrepresentant Peter Gitmark i brev av 7. juni.

I brevet sies det bl.a. slik: «Troppene fra innsatsstyrke Varg vil bli integrert i innsatsstyrke Ospray. Det vil være viktig for Forsvaret å tilstrebe at troppene som i dag tilhører innsatsstyrke Varg videreføres, samt å legge til rette for fortsatt rekruttering av personell fra Agder-fylkene». Glemt i denne begrunnelsen er motivasjonen til soldatene i innsatsstyrken Varg. De ønsker ledelse og tilknytning til Agder.

Den uoffisielle begrunnelsen til organisasjonsendringen hevdes å være personellbesparelser. Det stabselement som fortsatt er på Kjevik for å bistå innsatsstyrken i Agder nedlegges. Det dreier seg om seks offiserer.

HV07 og HV08 ble som kjent pr. 1. august 2009 slått sammen til HV08, med stabsplassering i Vatneleiren, Sandnes. De økonomiske argumentene fra Forsvarsdepartementet som ble ført i pennen i 2008 var kort og godt: «Tiltaket er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 20 mill kroner og en positiv nåverdi på ca. 240 mill i et 20-års perspektiv».

Noen militær begrunnelse om hvorfor den distriktsvise organisering av HV på Agder skulle avvikles, ble aldri gitt. Beslutningen var nok heller et plaster på såret for at Forsvarets operative senter på Jåtta ble nedlagt og flyttet til Reitan ved Bodø.

Glemt i hele den økonomiske vurdering er at det toppmoderne hovedkvarteret for HV07 på Kjevik måtte nedlegges. Det kostet for få år siden ca. 65 millioner å bygge. Men slike økonomiske vurderinger er fjernt fra den nåværende militære toppledelses tankegang fra ett år til neste år, nytt budsjett.

Med en militær og politisk ledelse som betoner at de er så sterkt opptatt av økonomi, er det interessant å se nærmere på realitetene bak Forsvaret budsjettall. Forsvarsbudsjettet for 2010 er på 34,930 milliarder kroner. Fordelingen mellom virksomhetsområdene ser slik ut:

Departementets og Forsvarets øverste ledelse: 16,7 %

Investeringer i utstyr og anlegg: 27,8 %

Drift av de fire forsvarsgreinene Hær, Sjø, Luft og HV (totalt): 35,6 %

Heimevernet isolert (1,002 milliarder): 2,9 %

Drift øvrig virksomhet, kystvakt, redningshelikopter, utlandet:19,9 %

Forsvarets prioriteringer må og skal til enhver tid være rettet mot utdannelse og øvelser. Prioriteringen i fordelingen av forsvarsbudsjettets midler synes imidlertid å ha en helt annen retning. Forsvarets primærbehov (utdannelse og øvelser i de fire forsvarsgreinene) avspises med 35,6 %, eller ca. en tredel totalbudsjettet. For å si det med andre ord, departementets og Forsvarets øverste ledelse koster halvparten av driften av de fire forsvarsgreinene. Vi nærmer oss sterkt et papirforsvar.

Tall for drift av Heimevernet totalt fra 2008 – 2010 viser en reell tilbakegang på ca. 90 millioner, mens tallene for «Felles ledelse og kommandoapparat» i samme periode er økt med 720 millioner. Forstå det den som kan!

Ikke før var saken om HVs innsatsstyrke ute av mediebildet, så kom pressemeldingen om at Heimevernet nå innfører en ny øvingsstrategi. Bare 9.000 av totalt 45.000 soldater garanteres én øvelse om året. Målet er at ytterligere 9.000 soldater skal trenes hvert år, men dette målet kan ikke garanteres. De øvrige HV-soldatene blir soldater på papiret.

Mange politikere mener at Forsvaret er inne i en unntakstilstand mellom oppgaver og økonomiske ressurser. Min uærbødige påstand er at prioriteringene som gjøres er feil.

Hvis innsatsstyrke Varg på Agder legges ned, er det fordi den ses på som en salderingspost, ut fra de ytterst små marginene Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund, opererer innen. Dette er i så fall uten hensyn til behovet for lokal militær landmakt i Agder. Og beslutningen vil i det store bilde være et resultat av at øvelse og atter øvelse av soldater og avdelinger ikke prioriteres fra generalenes side.

Dette til ettertanke.