Vest-Agder fylkesting startet en protestbølge da det vedtok at Grim skoles avgangselever ikke får lov til å søke seg til Kristiansand Katedralskole Gimle. Debatten får andre virkninger enn dem som fylkestingets medlemmer synes å ha tenkt over. Blant virkningene er selvfølelsen hos unge elever når de forstår at de ikke får adgang til en skole som har et anstrøk av finhet og klassisk dannelse over seg.
Elevene seg imellom stiller spørsmål om hva som er galt med å bo på Grim, i Kvadraturen, på Hellemyr eller på Tinnheia, alle områder som avgir elever til Grim ungdomsskole. Ungdomsskoleelevene spør om det samme hjemme. Foreldrene blir svar skyldig. Nei, det er selvfølgelig ikke noe galt med å bo på Tinnheia, sier de i et forsøk på å berolige datteren eller sønnen. Selv tenker foreldrene at en slik geografisk forskjellsbehandling ikke hører hjemme i et moderne, velstående og demokratisk samfunn.
Jeg går ut fra at foreldrene også tenker at de vil flytte så snart det lar seg gjøre. Kanskje tenker de som så: Jeg vil ikke bo i et område som blir markert som en slags getto, hvor mine barn ikke får lov til å gå på skoler hvor de flinke fra de finere bydelene går.
For å ta ordet getto med en gang. Getto stammer fra Venezia, hvor jødene ble henvist til et avgrenset område (ghetto, italiensk for å støpe, jernstøperiet) hvor de måtte oppholde seg. De hadde liten bevegelsesfrihet og dermed liten adgang til fellesskapet i Venezia, heller ikke til de kristnes skoler.
Hva er vi i ferd med å gjøre i vår ellers vakre by? Gir vi bydeler en negativ omtale? Vi går offentlig ut med statistikk om hvor det er fint/ufint å bo. Jeg tenker på Fædrelandsvennens publisering av demografiske studier fra skolenes nedslagsområder. Statistikken, som er utarbeidet av Kristiansand kommune, er et bra tiltak. Det er godt å få tallenes klare tale fram i offentlighetens lys. Hvor er det snobbete og stilig å bo, og hvor er det mindre fint, eller rett og slett belastende å ha adresse.
Man ser at det er samsvar mellom sosialt belastede områder og steder der Grim skole henter sine elever. Det er jo elever derfra som er nektet å søke den ettertraktede skolen. De får ikke gå på den samme skolen (Katta) som for eksempel elever fra Gimlekollen eller Kongsgård. Altså må det være noe spesielt med områdene der Grim skoles elever kommer fra.
Av kommunens statistikk ser vi at boligområdet Grim er dårligst når det gjelder enkelte sosiale og miljømessige variabler. Indeksen for familieforhold forteller at området har klart flest barn av enslige eller samboere uten felles barn. Vi vet fra sosialfaglig litteratur at en gutt som lever alene med en forelder har fem ganger så stor sjanse for å få atferdsproblemer som en gutt som vokser opp med samboende foreldre. Når det gjelder piker, viser sosialfaglig forskning at de i våre dager følger guttenes utvikling.
I byens mer snobbete områder, f.eks. på Gimlekollen, finner vi motsatte tall. Færre enslige foreldre, mindre atferdsavvik og færre foreldre med lav utdannelse. Og få innvandrere.
En viktig variabel i mitt spørsmål om å lage gettoer i Kristiansand, er tall for utflytting. Stor mobilitet i et område tyder på trivselsvansker, økonomiske problemer og ustabilitet i nære relasjoner. Igjen er dette ugunstig for barns oppvekstforhold.
Vi står overfor det faktum at barn som er født inn i solide familieforhold, barn som kan forutse sin nære fremtid og barn som vokser opp og i et trygt boligområde, har de største sjanser for å klare seg i samfunnet. De har også større muligheter for personlig utvikling i karrière og studieopplegg, enn barn fra belastede miljøer.
Hva gjør det offentlige for å jevne ut belastningsforholdene i våre boligområder. Det gjøres heldigvis mye, som for eksempel gjennom skolens arbeid med å ivareta barn med atferdsvansker, med skolehelseopplegg og rådgivningstjenester. Det har til en viss grad også skjedd en utvikling som har jevnet litt på de sosioøkonomiske forskjellene.
Plutselig opplever vi likevel at ulikhetene mellom bydelene understrekes av en offentlig instans. Vest-Agder fylkesting avgjør med et pennestrøk at de som sokner til Grim skoles nedslagsfelt ikke får lov til å søke seg inn på Kristiansand Katedralskole Gimle. Selvfølgelig avviser tinget at det ble tatt hensyn til snobbete boligområder når avgjørelsen ble tatt. Fylkets utsagn kan godt være riktig ment, men det forhindrer ikke at tingets medlemmer burde tenkt motsatt. De burde forstått hvordan et slikt vedtak virker inn på elevene på Grim skole, på deres foreldres tenkning og på elevenes selvoppfatning. Det siste er særdeles viktig. Jeg påstår at vedtaket kan være begynnelsen på en gettotenkning som vi har vært noenlunde fri for i vår uskyldige sørlandsby.
I den manglende tenkningen ligger også det forhold at Grim skoles rektor, Hans-Olav Rike ikke ble varslet på forhånd. Etter min forståing fikk han dermed en umulig forklaringsjobb overfor elever og foreldre. I denne forbindelse må det sies at Grim skole har gjennomgått en betydelig endring til det bedre de siste årene, nettopp under ledelse av rektor Rike. Skolen har satset sterkt for å ivareta elever med tilpasningsvansker.
Det er fylkeskommunen som eier videregående skole. Jeg stiller meg likevel tvilende til at fylkestinget kan nekte spesielle elever fra ungdomsskolen i Kristiansand å søke Katedralskolen Gimle. Begrunnelsen for vedtaket skal visstnok være å unngå en opphopning av flinke elever på Katta. Her er det også noe galt i tenkningen. Det ville nettopp være et pluss for en ungdom fra et belastet boområde å få innpass blant velfungerende elever fra byens bedre strøk.