Begrepet søskenkjærlighet kan få et nytt og utilsiktet innhold hvis foreldre kan «designe» babyer for å redde livet til et allerede sykt søsken. Forslaget til ny bioteknologilov åpner muligheten for at donorssøsken kan fødes for å forsyne en syk bror eller søster med nye stamceller.Lovarbeidet har vært en hard nøtt for regjeringen og det med rette. Ikke bare reiser det vanskelige etiske spørsmål, men balansegangen for regjeringspartiene har vært hard. Senterpartiet og SV har utvist langt større skepsis til den forskningen på befruktede egg og stamceller enn Arbeiderpartiet har. Regjeringen åpner ikke bare for forskning på overtallige befruktede egg, men også sykdomstesting av befruktede egg ved mistanke om arvelige sykdommer og altså for donorsøsken. Det er gode grunner for at Norge bør ha en lovgivning som er på linje med våre naboland på denne type forskning. Denne forskningen kan være avgjørende for å finne nye og bedre behandlingsmåter av alvorlige sykdommer. Det er ingen grunn til at Norge skal bli hengende etter i denne viktige forskningen og at norske pasienter skal risikere et dårligere behandlingstilbud.Samtidig reiser forskning på overtallige befruktede egg og stamceller etiske dilemmaer. Regjeringen foreslår at det skal opprettes en bredt sammensatt nemnd som skal behandle søknader om undersøkelse av befruktede egg. Nemnda vil få en vanskelig og viktig oppgave. Det er avgjørende at undersøkelsene ikke åpner for at foreldre kan velge sine barns egenskaper og lage seg desingbabyer. Spørsmålet om såkalte donorsøsken har vært heftig debattert etter den såkalte Mehmet-saken, der foreldrene til Mehmet fikk dispensasjon fra forbudet mot å sjekke stamceller og arveegenskaper til et ufødt søsken. Det er ikke vanskelig å forstå den desperasjon foreldre må føle når de har et alvorlig sykt eller kanskje døende barn — et barn som kan hjelpes av stamceller fra et ufødt søsken. Det er ikke vanskelig å følge deres behov for å få vite og kunne hjelpe sitt barn. Det er heller ikke vanskelig å ha sympati med foreldre som er bærerer av gen som kan gi alvorlige arvelige sykdommer, at de gjerne vil vite om barnet deres også får det. Men nok en gang er det grunn til å understreke det selvsagte: Barn skal komme til verden for sitt eget verd, ikke som «reservedelsleverandør» til søsken. Og det er en svært vanskelig oppgave å bestemme hva som er et verdig liv og hvilke sykdommer en skal akseptere abort på. Grensene mellom fremtidsrettet forskning og fascistisk utvelgelse er hårfine.