HEIKKI HOLMÅS GIKK seirende ut av nominasjonsstriden i Oslo SV. I kampen om den viktige andreplassen på stortingslisten vant Holmås over minoritetsrepresentanten Akhtar Chaudhry.

Partileder Kristin Halvorsen ville ikke ut med hvem av kandidatene hun støttet før det spennende nominasjonsmøtet i Oslo tirsdag kveld. Men vi antar at hun trakk et lettelsens sukk da utfallet ble kjent. Holmås anses av mange som partiets arveprins, han tilhører høyresiden i SV og er Halvorsens våpendrager i vanskelige saker. Hadde han tapt duellen mot Chaudhry, ville det ha vært et nederlag også for Halvorsen.

Samtidig må det være et tankekors for Halvorsen og andre SV-ere at Chaudhry ikke kom på «sikker» plass på nominasjonslisten. SV hevder selv å være best på integrering. Likevel har ikke partiet innvandrerkandidater så høyt oppe på listene at noen kan regne med å komme inn på Stortinget. Heller ikke i Oslo, som har den største innvandrerbefolkningen i landet, klarte SV å følge opp målsettingen om bedre representasjon for minoritetene.

CHAUDHRY TENKTE KANSKJE at han skulle dra nytte av Obama-effekten da han utfordret Holmås om andreplassen på SV-listen i Oslo. Slik gikk det ikke, selv om han klarte å mobilisere mange gjennom en aktiv og utradisjonell kampanje i forkant av nominasjonsmøtet. I den grad en kan trekke paralleller til presidentvalget i USA, viser nominasjonen i SV i Oslo at det er lettere for en svart mann å bli president i USA enn for en norsk minoritetspolitiker å komme inn på Stortinget.

Nominasjonsprosessen i Oslo SV førte til en enorm mobilisering på grasrota. I en tid da politiske partier mister medlemmer, klarte Holmås og Chaudhry å verve flere hundre nye. I Oslo SV har alle medlemmer stemmerett på nominasjonsmøtet. Slik ble utfallet av møtet tirsdag svært lite forutsigbart, og kampen mellom Holmås og Chaudhry tiltrakk seg stor oppmerksomhet, også utenfor SVs kretser.

ANDRE PARTIER HAR MYE å lære av Oslo SVs nominasjonsprosess. Den har ført til både engasjement og økt interesse for politikk. Oslo SV har gått i front for større åpenhet. Andre partier, som dyrker mer lukkede prosesser, bør følge etter.