Saken er ikke i strid med norsk lovverk, men uttrykk for politisk dobbeltkommunikasjon på høyt nivå.
Før Sp, Ap og SV kom til makten, rettet særlig de to sistnevnte partiene kraftig kritikk mot Bondevik II-regjeringen for å kjøpe forsvarsmateriell fra Israel. Daværende leder av forsvarskomiteen på Stortinget, Marit Nybakk (Ap), kalte i Aftenposten i 2003 kjøpet for «arrogant og helt uakseptabelt». Hun begrunnet dette med at Norge ikke burde bidra til å styrke våpenindustrien i et land i en så urolig region.
I august i år fikk så den rødgrønne regjeringen kritikk for å ha avvist israelske tilbydere i en anbudsrunde om forsvarsmateriell. Dette var en kritikk regjeringen åpenbart levde godt med her hjemme. I den rødgrønne leiren passet den godt inn som et tegn på at regjeringen førte en annen politikk enn forgjengerne på dette området.
Men i utlandet har regjeringen presentert et annet budskap. I et brev til kritikere i USA tidligere i høst gjør Utenriksdepartementet så godt man kan for å avlive det inntrykket de rødgrønne har vært med på å skape her hjemme, nemlig at denne regjeringen ikke handler militært utstyr fra Israel. I brevet slås det fast at «Faktisk har den sittende regjeringen inngått ti kontrakter med israelske selskaper om kjøp av forsvarsmateriell».
Prikken over i-en i denne dobbeltkommunikasjonen gjelder det israelske selskapet Elbit. Dette firmaet får lov til å konkurrere om å selge droner til Norge. Men det ble kastet ut av porteføljen til det norske oljefondet fordi firmaet er en betydelig leverandør til byggingen av separasjonsmuren på Vestbredden. Illustrerende nok ble sistnevnte beslutning profilert etter alle kunstens regler, mens den førstnevnte ikke tidligere har vært kjent.
Når det gjelder forsvarskjøp fra Israel, taler regjeringen med to tunger. Det bør den legge av seg.