Han reklamerte for at flere voksne burde velge å få tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. I Norge er det fritt tannlegevalg for voksne over 20 år, og derfor selvfølgelig konkurranse mellom tjenesteyterne. I valget mellom offentlig eller privat tannhelsetjeneste er det 4 momenter tannhelsesjefen, ikke sa noe om:
1. Det er større gjennomtrekk i stillinger blant offentlig ansatte tannleger enn i privat praksis.
2. I den offentlige tannhelsetjenesten bruker tannlegene størstedelen av tiden til å behandle barn og unge, og i tillegg bl.a. noe tid på andre politisk prioriterte ”svake grupper” som eksempelvis psykisk utviklingshemmede og personer med store rusproblemer. I privat tannlegepraksis brukes all behandlingstid til voksne pasienter. Riktignok bortsett i fra dem som er så misfornøyd med det gratis tilbudet i fra den offentlige tannhelsetjenesten, at de heller vil gå privat og selv betale. Barnetannpleie er svært forskjellig i fra voksentannpleie. Det du gjør mye av, blir du god til.
3. Offentlige tannleger er fast ansatt i fylkeskommunen med de rettigheter det medfører. De er sikret pasienttilgang på grunn av gratis tilbud til de politisk prioriterte gruppene. Uansett tilsettingsforhold i privat tannhelsetjeneste blir du arbeidsledig, hvis du oppfører deg slik at pasientene velger deg bort.
4. Som nevnt er det i prinsippet fritt tannlegevalg i Norge, men det gjelder knapt i den offentlige tannhelsetjenesten. Barn og unge kalles bare inn til en tannlege eller tannpleier uten at de foresatte er forespurt om de har noe ønske om en spesiell behandler. Voksne som søker help iden offentlige tannhelsetjenesten, bør presisere hvilken tannlege de ønsker å bli behandlet av.