Eidsvollmennene som utformet grunnloven var i 20— og 30-årene.
President John F. Kennedy og Martin Luther King snakket mye om frihet, og at menneskene skulle vokse og drømme og få sine drømmer innfridd. President John F. Kennedy stod for tanken om at man ikke skal diskriminere mennesker uansett opphavsland, etnisitet og kulturelle betingelser. Vi skulle heller behandle alle mennesker likt og være opptatt av utvikling og frihet. Friheten har vi, og den er fantastisk. Hva vi mennesker blir, kan fortiden, samtiden og fremtiden bedømme. Vi er og var den vi er og var på grunn av personlighet, frisinnethet, tanker, følelser og handlinger. Vi kan i ettertid omgjøre mange liv, og endre på det som de var. Det kan vi også gjøre i dag, med stillinger på alle nivåer. Martin Luther King snakket varmt om det å ha drømmer, og at det er viktig både når vi sover og når vi ikke sover. King var opptatt av at alle mennesker har samme naturgitte tilblivelse, muligheter og utviklingspotensiale. En dag ville storverdenen og presidenten i USA erkjenne dette, slik at verden ville bli en enhet. Dette har filosofer også dvelet ved siden tidenes morgen, og noen filosofer som Kant og Hegel mener da mennesker er du og meg, og at ingen rase er overlegen noen andre.
Grunnloven fikk vi i 1814, og da var vi i union med Danmark og Sverige, og det danske fellesskapet sluttet i 1814, og så ble vi sammen med Sverige og kong Karl Johan fra 1814 til 1905. Skriftspråket i denne perioden var ofte dansk, og selv den dag i dag snakker vi sørlendinger dansk. Det er derfor ikke til å undres over at vi sørlendinger føler oss spesielt velkomne i Danmark.
Grunnloven må vi bevare, men reglene må være gode og fornuftige, og også såpass godt etablert at vi er enig i den, og at samme regel kan leses flere ganger og også brukes flere ganger.