Agri Analyse har på bakgrunn av utviklingen i jordbruket 2003-2013 fremskrevet utviklingen frem til 2033 om vi fortsetter i samme retning. Areal til kornproduksjon vil synke fra dagens 2,9 mill da til et sted mellom 0,5 -2,0 mill da og areal til grovforproduksjon fra 6,5 mill da til litt over 2,0 mill da. Vi vil ha ca 3 mill da i drift om 18 år, mot nesten 10 mill da i dag. Ca 70 % areal kan forsvinne dersom vi fortsetter som i dag.
Fortrenger korn
Gras fortrenger korn og gamle grasområder legges ned. Gjennomsnittsalder på bønder stiger, de sliter med å få unge til å overta. De små bruk legges ned og de store bruk vokser saktere. De klarer ikke å kompensere for produksjonsfallet ved de små bruk. Vi har ikke en struktur i Norge som gjør det mulig å ta i bruk alt areal som forsvinner med de små brukene. I følge Stortinget skal norsk landbruk øke produksjonen i takt med befolkningsøkningen. Det vil i praksis bety at vi trenger 3,5 mill da kornareal og 8 mill da areal for gras i 2033. Grunnlaget for årets krav er å sikre arealressursene. Kornøkonomien skal styrkes for å øke sjølvforsyningsgraden og øke bruken av norsk korn til kraftfôr. Strukturen på kravet går i en annen retning enn oppgjøret i 2014. Da fikk de store produsentene et løft på bekostning av de mindre produsentene. Målet for årets forhandlinger er å stimulere bondens økonomi og redusere inntektsavstanden til andre inntektsgrupper, uansett størrelse, beliggenhet og produksjon på gårdene. Nå legger vi grunnlaget for fremtidens landbruk. I Norge har vi lite av jord sammenlignet med andre land. Kun 3 % av vårt samlede areal er dyrket mark. Men vi har utnyttet det godt. Norge er et av få land i Vest-Europa som har greid — så langt - å beholde et landbruk over hele landet. Mangfoldet i norsk landbruk er en klimavennlig måte å drive landbruket på, det gir bosetting og sysselsetting i hele Norge, det er den eneste fornuftige måten å øke norsk matproduksjon, som er Stortingets mål.
Norske ressurser
I kravet prioriteres også virkemidler for å øke bruken av norsk gras og beite som fôr. På den måten utnytter vi best de norske ressursene. Det bidrar til et aktivt landbruk over hele landet. Økt beitebruk gjør at landbruket blir mindre avhengig av importert råvare til kraftfôr. Med raskere endringer i været har bonden kortere tidsrom til å så og høste. Derfor må gårdsbrukene være av en slik størrelse at det er mulig å gjøre jobben til rett tid. Dette er viktig for å få god avling og kvalitet. Vi må ta vare på det vi vet fungerer. Av klimahensyn bør det opprettholdes en mangfoldig og spredt bruksstruktur. Ensretting og sentralisering gjør oss mer sårbare i et krevende klima og øker presset på jorda. En produksjon spredt over hele landet gjør oss mindre sårbare for klimaendringer og ekstremvær. Landbruket vil være en del av løsninga i det grønne skiftet. Det må være lønnsomt å ta klimasmarte valg på gården, og til å ta langsiktige og bærekraftige valg hvor driften er tilpasset ressursgrunnlaget på gården. Kravet omfatter blant annet ni tiltak for et bærekraftig og klimasmart landbruk.
Gjennomsnittsalder på bønder stiger, de sliter med å få unge til å overta.
Fakta om jordbrukets krav: Ramme på 950 millioner kroner, finansiert gjennom en økning i budsjettoverføringene på 490 millioner kroner. Kravet forutsetter økte inntektsmuligheter i markedet på 380 millioner kroner. Det vil kunne øke prisen på et års forbruk av norsk mat for en person med 80 kroner, eller 320 kroner for en familie på fire. I tillegg kommer inntektsvirkning fra jordbruksfradraget på 55 millioner kroner og overførte midler fra 2014-budsjettet på 25 millioner kroner. Et innfridd krav vil gi bonden en gjennomsnittlig inntektsmulighet på 24.200 kroner per årsverk. Andre grupper i samfunnet forventer en inntektsvekst i 2016 på 16.100 kroner. Inntektsmuligheten vil bidra til å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Kravet er basert på en kronemessig lik inntektsutvikling sammenliknet med andre grupper. Prosentvis utvikling vil ikke bidra til å redusere avstanden siden bondens inntekt i utgangspunktet ligger lavt.
80 kroner i merkostnader per innbygger
Årets krav tilsier at den enkelte innbygger må bidra med 80 kroner ekstra i merkostnader for å sikre trygg, norsk mat i butikkene. Sunn fornuft tilsier at det er et moderat krav med tanke på de helse- og samfunnsmessige godene vi får igjen. Når vi har en landbruksminisiter fra et parti hvor partilederen nylig har uttalt at hun er tvilende til om klimaendringene er menneskeskapt, da kan vi kanskje forstå at førstetilbud til landbruksoppgjøret er ca en tidel av kravet. Situasjonen er mer enn alvorlig. Den er dramatisk. Landbruksministeren har overhode ikke tatt hensyn til langsiktige konsekvenser av hvordan staten møter jordbrukets krav. Det vil føre til fortsatt nedlegging av små bruk og reduksjon av landbruksareal. Hvordan skal vi da møte de klimamessige utfordringer vi kan forvente i årene fremover. Når vi blir mer og mer avhengig av import av matvarer fra en verden hvor også klimamessige utfordringer står i kø.