Tom Nysted

Men mange mennesker — ofte fattige mennesker - i andre deler av verden, merker dem allerede på kroppen. Hvis den globale oppvarmingen fortsetter vil tusener dø av tørke og matmangel. Hele samfunn vil oversvømmes. Orkaner og ekstremvær vil komme tettere og sterkere.Og ansvaret for dette er litt mitt. Og litt ditt.

Det er ingen grunn til å vente. Ikke på de norske målene. Ikke på en eventuelt ny klimaavtale i Paris. I alle fall ikke på at temperaturøkningen nærmer seg FN-landenes maksgrense på to grader

Global oppvarming

2015 kan bli et gjennombruddsår i kampen mot global oppvarming. Etter at USA og Kina i november i fjor ble enige om forpliktende målsetninger for å kutte CO2-utslippene, økte sjansen for at verdens land blir enige om en ny, global klimaavtale i Paris i desember i år. I Paris er ambisjonen å få på plass en avtale som skal erstatte den gjeldende Kyoto-avtalen, og som skal virke fra 2020. Den store forskjellen fra Kyoto-avtalen er at man i Paris-avtalen vil forplikte alle land til å kutte i sine egne utslipp, og frem mot klimatoppmøtet skal alle land melde inn sine mål for reduserte CO2-utslipp.

Men det er ingen grunn til å vente. Ikke på de norske målene. Ikke på en eventuelt ny klimaavtale i Paris. I alle fall ikke på at temperaturøkningen nærmer seg FN-landenes maksgrense på to grader. Avtaler fritar ikke oss som enkeltindivider fra ansvaret for å bremse temperaturøkningen. Det er på høy tid å handle — i Norge, på Sørlandet, i hver husstand. Klimaendringene stoppes ikke av politikere og avtaler alene. Hver enkelt av oss må ta ansvar - hver eneste dag.

Krafttak for klima

Agder Energi gjennomfører i 2015 et prosjekt vi kaller Krafttak for klima. Vi skal gå løs på klimaverstingene. Vi skal redusere konsernets bruk av fossilt drivstoff med 30 prosent, vi skal kutte flyreisene med 30 prosent og vi har fjernet alt rødt kjøtt fra kantinene våre. Hvorfor gjør vi det? Agder Energi vil gjennom eksempel og informasjon hjelpe våre ansatte til å tenke og handle til klimaets beste både på jobb og i fritid.

I Norge står veitrafikken for en femtedel av klimagassutslippene, og nordmenn er blant dem som kjører aller mest bil i Europa. Utslippene fra veitrafikken har økt nesten 30 prosent fra 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå, selv om nye biler slipper ut vesentlig mindre klimagasser enn eldre biler. Men det finnes flere metoder for å kutte utslippene fra bilkjøring. Elbiler har nullutslipp i trafikken, hybridbiler har små utslipp.

Derfor har Agder Energi nå bestilt flere klimavennlige biler som våre ansatte kan bruke i arbeidet. Men de fleste av oss kjører fortsatt biler som er bensin— eller dieseldrevne. Også her er det mulig å kutte utslippene med 10-20 prosent ved hjelp av noen triks: Kjør jevnt, les trafikken. Akselerer raskt opp i farten du vil holde. Kjør på høyt gir. Hold fartsgrensen. Sjekk dekktrykket jevnlig. Ta av skiboksen når du ikke trenger den. Alt hjelper. Eller hva med å bruke bena og sykkelen mer på korte turer? Og må du kjøre til jobben, kanskje dere er flere som kan kjøre sammen?

Flytrafikken

En ferie for fire personer med fly fra Kjevik til Gran Canaria vil gi et CO2-utslipp på drøyt 2600 kilo CO2, det samme som en bensindrevet personbil ville sluppet ut på 12.000 kilometer. FNs klimapanel viser til at klimaeffekten av utslippene fraflytrafikk kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder. Årsaken til dette er at det ikke bare er CO2-utslippene fra flytrafikken som er skadelige. Fly slipper også ut vanndamp, som skaper såkalte cirrusskyer. Cirrusskyer i flyenes marsjhøyde består av iskrystaller. Disse tynne isskyene slipper igjennom mer av den kortbølgede sol‧energien, mens mindre av den langbølgede varmestrålingen fra jorda slipper ut igjen - dermed øker oppvarmingen. Klimaeffekten fra disse skyene kan være like stor som for utslipp av CO2. ## Rødt kjøtt - klimaversting

Rødt kjøtt er en også klimaversting: For å produsere ett kilo rødt kjøtt kreves 20 kilo CO2-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. Global kjøttproduksjon og husdyrhold krever store landområder både til dyrene og til åkerlandskap for å dyrke fôr — dette går utover store områder regnskog. En annen klimaeffekt av kjøttproduksjonen er metangassen som drøvtyggere slipper ut. Over en hundreårsperiode påvirker ett kilo metangass klimaet 25 ganger mer enn ett kilo karbondioksid. For bare 15 år siden spiste hver nordmann årlig 15 kilo mindre kjøtt enn vi gjør i dag. Da burde det være ganske enkelt å redusere kjøttkonsumet vårt med noen kilo. Og det finnes svært mange gode alternativer til rødt kjøtt - spesielt på Sørlandet, der skjærgårdens matfat er tilgjengelig for de aller fleste.Det er viktig å tenke over at våre handlinger rammer noen - selv om vi ikke kan se dem som rammes. Agder Energi skal jobbe for at vi som selskap - og våre ansatte - setter et minst mulig klimaavtrykk. Dette er noe flere kan gjøre. Derfor utfordrer jeg alle sørlandsbedrifter og deres ansatte til å ta et krafttak for klima.