Solide regnskapstall og god økonomistyring var en hovedsak på møtet, men dette ofret journalisten liten oppmerksomhet. Derimot fant han det naturlig å bruke «krigstyper» i en

overskrift hvor forslaget om å innføre en kommunal hedersmedalje karakteriseres som «noe jåleri». Kun Arbeiderpartiet stemte i mot forslaget om å etablere en slik medalje, men journalisten fant det naturlig å vie sin artikkel til å gjengi alle Aps argumenter uten i det hele tatt å gå inn på kjernen i de ikkesosialistiske partienes begrunnelsen for å innføre hedersmedalje. På toppen av det hele har journalisten tillagt undertegnede et tullete standpunkt om at «borger av vår by som har vært med i sangkor i 30 år» skulle være berettiget til Kongens fortjenestemedalje eller eventuelt Kristiansands hedersmedalje. Han krydrer også fremstillingen med å referere til Aps Terje Ness som «fagforeningskjempen fra Nikkelverket», underforstått i denne kontekst nærmest selve kilden for de solide og nøkterne vurderinger, i motsetning til «borgermesteren» som svinger seg medaljeprydet i selskapslivet uten forståelse for sin samtid. Journalisten er også på ville veier når han skriver at det dreier seg om dekorasjon av «ærbare» borgere. Det dreier seg sikkert stort sett om «ærbare» kandidater, men undertegnede snakket om «ærverdige», og jeg henviser til ordboken for utdypning av nyansene her. Journalisten hadde heller ikke fått med seg at denne formannskapssaken var en oppfølging

av bystyrets budsjettvedtak om å innføre en hedersmedalje.

Verdifull innsats

Jeg synes det ville være på sin plass å innføre en medalje som, iflg forslaget til vedtekter, «kan tildeles personer som har gjort en særlig verdifull innsats for byen, eller på annen måte har gjort seg fortjent til byens påskjønnelse». Som eksempel her, nevnte jeg i formannskapsmøtet personer som har organisert og dirigert sangkor i 30 år (ikke bare sunget der), folk med bred innsats innen humanitært arbeid, kunst og kultur eller næringsvirksomhet. Og man kan tenke seg mange andre profiler som vil kvalifisere. Jeg kjenner personlig mennesker som har mottatt den tilsvarende medalje i Oslo, St.Hallvard-medaljen, og som bærer den med stor glede og stolthet. Jeg er selvsagt kjent med at det er langt mindre vanlig å bære medaljer i dag enn hva det nok var i tidligere tider, men det er neppe poenget. Her er poenget å hedre mottakeren. Om medaljen faktisk bæres, eller kun henger på veggen sammen med et diplom som forteller hvorfor den er tildelt, så har mottaker uansett mottatt den anerkjennelse som byen ønsker å uttrykke. For den som måtte være interessert i hvilken type innsats jeg blant annet har i tanke, anbefaler jeg at man sjekker hvem som har mottatt f.eks. St. Halvard-medaljen. Som ordfører treffer jeg mange flotte mennesker i vår kommune som yter en stor samfunnsgagnlig innsats, og jeg synes det ville være fint om vi hadde en måte å hedre disse på tilsvarende den enkelte andre byer har etablert.