Ikke mindre enn 2,5 millioner strømmålere skal byttes ut med nye i løpet av de nærmeste par årene i et av de største nasjonale elløftene som har vært gjennomført i Norge på mange år.
Innholdet i strømskapene våre viser heldigvis at verden har utviklet seg ‒ til det bedre. Der det på 60— og 70-tallet ble montert store, tunge strømmålere som inneholdt en rekke uhumskheter, er de siste par tiårenes utgaver blitt stadig mindre og stadig tommere for miljøgifter. Det er imidlertid nok igjen av tidligere tiders synder til at de eldste strømmålerne vil utgjøre et stort miljøproblem om de ikke håndteres på forsvarlig vis når de nå skal fjernes.
Inneholder miljøgifter
RENAS’ foreløpige analyser viser for eksempel at mange av de gamle strømboksene inneholder bly og bromerte flammehemmere, miljøgifter som absolutt er ille nok. Den potensielt mest skadelige miljøgiften er likevel kvikksølv, som vi har funnet i målere fra både 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Og med det høye antallet målere vi snakker om, snakker vi totalt sett om store mengder.
Utslippet av kvikksølv har heldigvis vært i kontinuerlig tilbakegang i Norge de siste par tiårene, spesielt etter at vi fra 2008 fikk et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i produkter (med noen ytterst få unntak). Ifølge Miljødirektoratet var utslippet til luft 390 kilo i 2013 ‒ mot 6 tonn i 1985. Et konservativt anslag fra RENAS viser at strømmålerne som nå skal skiftes ut til sammen kan inneholde så mye som 10 tonn , altså 10000 kilo, kvikksølvkomponenter. Tallet viser litt av dimensjonene i det vi og andre returselskaper nå skal håndtere.
De gamle målerne er nemlig ikke bare et problem, de er også en ressurs.
Bare i Aust-Agder befinner det seg over 200 kg kvikksølvkomponenter i folks gamle strømskap. Hvor mye av det som er rent kvikksølv kan vi ikke vite før komponentene er behandlet og forsvarlig deponert av mottaksanleggene. Det dreier seg uansett om en anselig mengde, som håndtert galt er en stor potensiell trussel mot mennesker, dyr og natur.
Kvikksølvnivået øker i ørret og abbor
Tross nedgangen i utslipp, fører kvikksølv fortsatt til store skader både i Norge og andre land. Ferske undersøkelser viser for eksempel at kvikksølvnivået fremdeles øker i ørret og abbor i flere innsjøer i Sør-Norge. Mattilsynet har innført landsomfattende advarsler mot å spise stor ørret og røye ofte og gravide anbefales å unngå disse fiskeslagene helt. Det advares i tillegg mot en del fisk og skalldyr i flere fjorder. Kvikksølvforurensningen forblir heller ikke lokal, giften spres med luft— og havstrømmer nordover til Arktis. Inuitter både på Grønland og i Nordvest-Canada har et daglig inntak av metylkvikksølv som er høyere enn det WHO anbefaler og høye kvikksølvkonsentrasjoner i blodet hos inuittmødre bidrar blant annet til at det fødes flere barn med lærevansker enn normalt (AMAP Assessment 2011: Mercury in the Arctic).
Bare i Aust-Agder befinner det seg over 200 kg kvikksølvkomponenter i folks gamle strømskap
Årsakene til kvikksølvøkningen i fisk og skalldyr i Norge er uklare, men Miljødirektoratet antyder at forurensning fra gamle kilder er en av forklaringene. Mens fagmiljøene leter etter bedre svar på hva som er årsakene, er det dermed viktigere enn noen gang at vi greier å minimere utslippene når vi rydder opp i gamle synder. I tråd med de potensielle skadevirkningene og føre var -prinsippet, tar RENAS derfor høyde for en høy andel kvikksølv i de aktuelle komponentene fra våre gamle strømmålere. Behandlingsanleggene vi har inngått avtaler med, er godkjent gjennom RENAS’ egen sertifiseringsordning, og medarbeiderne vet nøyaktig hvordan de skal håndtere tungmetaller.
Flere tanker i hodet
Vi må imidlertid greie å ha flere tanker i hodet på samme tid også på dette feltet. De gamle målerne er nemlig ikke bare et problem, de er også en ressurs. Fortsatt er det for eksempel slik at knappheten på kobber er så stor at prisene holder seg høye, så høye at vi selv i Norge jevnlig hører om tyverier av kobberkabler. Også kobber er det mye av i de gamle strømmålerne. Det er ikke helt ueffent å anta at det i hver av dem i snitt befinner seg rundt 100 gram, det vil i alt si 250.000 kilo kobber. Med dagens priser på verdensmarkedet (de har også vært langt høyere), tilsvarer det verdier for 12-13 millioner kroner.
I de gamle strømboksene våre befinner det seg også aluminium, stål, messing og ulike typer kretskort som kan inneholde gull ‒ alt sammen ressurser som bør tilbake i kretsløpet for å spare naturen for mest mulig utvinning og klimaet for mest mulig nyproduksjon. Alle de nevnte metallene samler mottaksanleggene inn for videresalg på verdens metallbørser, noe som bidrar til at vi greier å holde prisene på avfallsbehandling så lave i Norge.
Det globale markedet for gjenvunne jordartsmetaller er i det hele tatt i kontinuerlig utvikling. Det er bra, siden vi snakker om behov som etter alle solemerker bare blir større. For eksempel krever produksjonen av LCD-skjermer ‒ en stadig mer selvfølgelig del av hverdagen for de fleste av oss ‒ det sjeldne grunnstoffet indium. I verdenssammenheng er gjenvinningsgraden i dag svært lav, og om ikke noe gjøres vil verden snart gå tom for dette råstoffet. Det er derfor i alles interesse at gjenvinningen styrkes betraktelig.