Selv om det sekulære Kristelig Folkeparti påberoper seg å være kristelig, kan man stille seg undrende til hva det vil si at et politisk parti er kristelig. Kan for eksempel et fotballag, en bank, et land, osv. være kristelig? Forutsettes det ikke et personlig handlende "jeg", som aktivt ønsker å forbinde seg med den impulsen som er kristendommens vesen?

Et registrert politisk parti er en verdslig organisasjon som nok eksisterer uavhengig av en stadig skiftende medlemsmasse, men som bare er et tomt skall uten at enkeltindivider gir organisasjonen liv. Kristelig Folkeparti ønsker å spisse en kristen profil ut fra tro, selvforståelse, sympati og antipati. Men sier ikke Jesus at: Mitt rike er ikke av denne verden, at man skal gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er? Ja, er det blasfemisk å kalle et sekulært politisk parti i en sekulær stat, for Kristelig Folkeparti, for derved å fortelle all verden at man går rundt med bibelen på innerlomma og derved står i en særstilling ovenfor de høyere makter?

Det er usannsynlig at Jesus ville ha forbundet seg og sitt budskap med noen form for partipolitikk. Han erklærte seg som veien til Gud, og alle folkeslag og hele menneskehetens forsoner og forløser. Hva skjer for eksempel med militærvesen og forsvarsbudsjett når KrF får regjeringsmakt? Blir det til at man høylytt oppfordrer til å vende det andre kinnet til når noen slår, elske sine fiender, ikke være opptatt av splinten i sin brors øye, osv.? Var ikke den kristelige statsministeren Kjell Magne Bondevik med på å bifalle og å delta med norske stridende i Kosovokrigen og bombingen av Jugoslavia? Drepte han fienden med kristne bomber?

Og hvilket parti er flinkest i å dømme og fordømme sine medmenneskers gjøren og laden, særlig på det moralske området, enda Jesus med ordene: Døm ikke, for at dere selv ikke skal dømmes, advarte mot å snakke og tenke nedsettende om sine medmennesker, FrP eller KrF? Er ikke kristendommens sanne vesen evnen til å se, høre og handle ut ifra nestekjærlighet? Å hevde, håpe eller tro at ett sekulært politisk parti er mer kristelig enn andre, er en naiv villfarelse og vil i fullbyrdet form føde en rigid prestestat.

Det hjelper ikke om hensikten er den aller beste. Kristendommen er en vei og et personlig anliggende. Som Kumbell sier: Folk som vil forbedre verden kan med hell starte i dens sentrum og begynne – med seg selv. På fruktene skal treet kjennes…