I dag er det rentemøte i Norges Bank. Sannsynligvis kommer sentralbanksjef Øystein Olsen til å kunngjøre ytterligere kutt i styringsrenten fra dagens nivå på 0,75 prosent. Den som følger med i finanspressen, vil ha observert at flertallet blant landets sjeføkonomstand tipper reduksjonen blir på 0,25 prosentpoeng. I alle tilfeller — også om rentesenkningen skulle bli utsatt til en senere anledning - snakker vi om lavere nivåer enn vi har sett noen gang i historien. Og når prisen på produksjonsfaktoren kapital til de grader holdes kunstig nede, er det dessverre et tegn på at noe er alvorlig galt i samfunnsøkonomien. Den globale økonomien lider fortsatt under virkningene av finanskrisen i 2008, og ikke minst legger avtagende vekst og boblefare i Kina en demper på den sårt tiltrengte optimismen. Her hjemme er i tillegg oljekrisen i ferd med å bli merkbar for alvor.

I denne situasjonen kan en reduksjon i styringsrenten fra 0,75 prosent vise seg kun å bli en mellomstasjon. For signalene tilsier at den kan bli satt enda mer ned, og sågar bli negativ. Vi skal ikke lenger enn til grannelandene Danmark og Sverige for å finne nettopp det - henholdsvis minus 0,65 prosent og minus 0,5 prosent. Men ett sted går en grense. For styringsrenten fungerer også som signalrente i forhold til bankenes innskudds- og utlånsrenter. Negativ styringsrente kan gi boliglån ned på ettallet, hvilket utvilsomt er hyggelig for nyetablerere. Men medaljens bakside er at sparekundene som bankene fortsatt er avhengige av, kan komme til å oppleve negativ innskuddsrente. Og når kundene må betale for å ha pengene sine i banken, er ikke veien lang til å hente dem og heller putte dem i madrassen. Skjer det, kommer bankvesenet i problemer.

Så hører det med til historien at lave renter nører opp under boligprisveksten; det blir lettere å strekke seg i en budrunde når lånet er billig. Men kombinasjonen av stigende boligpriser og økende arbeidsledighet, som vi ser i disse dager, er usunn. Samtidig må Norges Bank tilpasse seg et internasjonalt rentenivå, ellers går det utover kronekurs og eksportindustri. En krevende spagatøvelse.

Når prisen på produksjonsfaktoren kapital til de grader holdes kunstig nede, er det dessverre et tegn på at noe er alvorlig galt i samfunnsøkonomien.