Som statsråd har Sylvi Listhaug (Frp) satt fart i norsk landbruksdebatt. Det ble onsdagens ordskifte under Arendalsuka et godt eksempel på. Jeg har i alle fall ikke opplevd en så frisk diskusjon på dette området før. Både Listhaug, Marit Anstad (Sp), Ole Robert Reitan (Rema 1000) og Lars Petter Bartnes (Bondelaget) bidro godt til høy temperatur og rappe replikkutvekslinger.

Og for en gangs skyld sto vi forbrukere i sentrum for store deler av debatten. Det skal også Listhaug ha sin del av æren for. Hun fremstår med troverdighet når hun fronter kampen for at vi forbrukere skal betale lavest mulig pris for maten i butikken. I Arendal kulturhus kjørte hun friskt på mot Reitan for at matprisen i butikkhyllene har økt mer enn ti ganger så mye som det var grunnlag for etter landbruksoppgjøret i vår. Hennes utsagn om at noen av landets aller rikeste har «tjent seg søkkrike» på salg av mat, vant også gjenklang hos mange i salen.

Men forbrukerfokus handler om mer enn pris. Det fikk vi en dyster påminnelse om denne uka gjennom meldingen fra Danmark om at 12 personer døde etter å ha spist kjøttpålegg infisert av Listeria-bakterien. Med ujevne mellomrom kommer det også meldinger fra vårt naboland i sør om salmonellainfiserte partier med kylling. Og vi skal ikke langt av gårde før det på ingen måte er noen selvfølge å kose seg med et bløtkokt egg til frokost uten å trenge å bekymre seg for helsa. For mange av oss forbrukere er det enda viktigere at maten er smittefri og kortreist, enn at den er billig.

Listhaug la i debatten ikke skjul på at hun ønsker større og færre gårdsbruk i årene fremover. Det er ikke vanskelig å argumentere for at det — i alle fall et stykke på vei - kan føre til lavere priser. Det kan også gi nødvendig fremtidstro til bønder på store bruk, og motivasjon til å ta tunge investeringer. Mer tvilsomt er det om det er veien å gå for å redusere smitten i maten og korte ned avstanden fra bonden til oss forbrukere.