Hovedlinjene i rapporten er som følger:

Skog— og trenæringen har ressurs- og markedsmessige muligheter for vekst og utvikling, og potensial for en bærekraftig industri, med store positive bidrag til samfunnets klimautfordringer. Skog- og trenæringen er en av de få, komplette verdikjeder i Norge, og næringen er basert på landets rike og fornybare skogressurser, der vi i dag utnytter mindre enn halvparten av tilveksten i skogene våre. Skog- og trenæringen har et økonomisk omsetningspotensial på minst 180 milliarder kroner per år, mer enn en firedobling fra nivået i 2012 på 43 mrd. Bygg står for den største andelen av næringens omsetningspotensial, konkluderes det med. SKOG22-rapporten har fått ufortjent liten plass i nasjonale medier, men etter et tiår hvor omlag halvparten av norsk treforedlingsproduksjon enten har blitt nedlagt, eller flyttet fra Norge, opplever vi nå et mer positivt fokus rundt skogbasert industri.

Arbeidsmarkedet i Vennesla

Ved Venneslas største og eneste gjenværende treforedlingsbedrift Huntonit (Wallboarden), er det nå tatt en viktig beslutning både for skogsektoren, og for arbeidsmarkedet i Vennesla.

Huntonit investerer nå tungt i en stor ny Defibrør for produksjon av mekanisk tremasse. Den nye Defibrøren vil erstatte fire små Defibrører fra 1960- tallet. Ved å investere i en moderne høykapasitets Defibrør for tremasseproduksjon, vil Huntonit oppnå betydelige reduksjoner i energiforbruket, samtidig som utslippene til vann reduseres ytterligere. Den nye Defibrøren vil bli nærmere 50 prosent mer energieffektiv enn de gamle maskinene.

Redusert energiforbruk er bakgrunnen for at også Enova har gått tungt inn for å støtte prosjektet. Enova bidrar med nærmere 22 millioner i et prosjekt som har en totalkostnad på om lag 55 millioner kroner. For Huntonit er dette prosjektet det største i moderne tid, og vi må helt tilbake til 1960-tallet, for å finne tilsvarende innvesteringer i den 65 år gamle bedriften.

Positive signaler

Defibrør-prosjektet ved Huntonit gir også svært positive signaler om at Byggma ønsker å satse på trefiberplateproduksjon i Vennesla. Omlag 70 prosent av Byggma-aksjene kontrolleres av Geir Drangsland. Huntonit har nok ingen ulempe av å ha en hovedaksjonær med lokale røtter, men Huntonit må uansett levere resultater. I 2014 hadde Huntonit en forbedring i driftsresultatet på nærmere 25 millioner i forhold til året før. Resultatforbedringen gjorde det mulig å få på plass en så stor og viktig investering.

De ansatte ved Venneslas største industribedrift har altså tatt et kraftig løft for å bedre Huntonits lønnsomhet, men også offentlige myndigheter har bidratt. I fjor høst fikk Huntonit innvilget CO2-kompensasjon, på linje med andre norske treforedlingsbedrifter. Strømprisene var i fjor moderate, og en svakere kronekurs mot Euro, har bidratt til å styrke konkurranseevnen. Og sist, men ikke minst har økt fokus på innemiljø i boliger styrket markedsposisjonen for interiørproduktene til Huntonit.

170 ansatte

Siden finanskrisen har bedriften slitt i motbakke, og antall ansatte har i de senere år blitt redusert med drøyt 50 stillinger, likevel er det fortsatt om lag 170 ansatte ved Huntonit. Vi håper nå at både bedriften og ansatte går en mer positiv framtid i møte. Disse arbeidsplassene er svært viktige for den tradisjonsrike treforedlingskommunen, Vennesla!