Arbeidet med ny regionplan har sterk fokus på kompetanse som et virkemiddel for å nå viktige mål: Å bli et attraktivt jobb og bosted – i konkurranse med andre regioner. Når vi på Sørlandet ringer inn år 2020 vet vi en ting med sikkerhet: Kompetansen vi skaffet oss på veien ble avgjørende for hvilket resultat vi oppnådde. Det stiller de regionale kompetansetilbyderne overfor store utfordringer. Her er noen av de viktigste:
1. Landsdelen trenger flere, sterke kompetansemiljøer for å lykkes. Når universitetet utvikler seg vil andre miljøer komme til for å bidra på veien. Dette bør oppmuntres fordi den samlede innsatsen styrker det totale kompetansetilbudet, og gir realisme til ambisjonene i regionplanen og til visjoner som Studentbyen Kristiansand. Bredde i kompetansetilbudet sikrer suksess, ikke minst fordi vi vet lite om hvilke kunnskap vi vil trenge på målstreken i 2020. Agder må utvikle kunnskapsklustre for å lykkes. Noroffs ambisjoner om å bli høyskole er gode nyheter. Flere jobber med planer som vil styrke det totale tilbudet i landsdelen. Når får vi enda en forskningsbasert høyskole eller universitet til landsdelen etter at UiA og Handelshøyskolen BI har etablert seg?
2. Behovet for etter— og videreutdanning vil øke. Både offentlig og næringsliv vil de neste årene gjennomgå til dels store omstillinger. Det krever både forskning og opplæring som er relevant og tilpasset folk som jobber og studerer samtidig. Etter og videreutdanning kommer til å bli stadig mer etterspurt. Dette er en krevende studentgruppe som har med seg verdifull erfaring og som stiller høye krav til tilbyder når de vender tilbake til skolebenken for kortere eller lengre tid. Studietilbudet må være relevant i forhold til det offentlige og næringslivets konkrete behov. Samspill er nøkkelord. Det dreier seg både om å by næringsliv og offentlig «opp til dans», men også at begge fører an i dansen.
3. Kompetansetilbudet må være internasjonalt. Internasjonaliseringen skjer på minst to akser. Ved at Sørlandske bedrifter orienterer seg mot utenlandske markeder og ved at utenlandsk arbeidskraft trekkes til Sørlandet. Arbeidsplassen og klasserommet blir stadig mer flerspråklig og flerkulturelt. Medarbeider må forvente å møte tilsvarende situasjon i et globalt arbeidsmarked. Hva skaper konkurransefortrinn, hva hjelper oss å overvinne kulturelle og nasjonale barrierer? Hvor og hvordan må vi innovere for å ligge i tet internasjonalt? Kompetansebygging rundt tema som innovasjon, nye forretningsmodeller, kobling av produkt og opplevelse, merkevarebygging og bærekraft vil gi internasjonal konkurransefortrinn på lang sikt. Teknologikompetanse er blitt «hygienefaktor» i den forstand at det forventes at man leverer løsninger som teknologisk enten er i tet eller på høyde med de beste – til konkurransedyktige priser. Vi må ha flere ferdigheter for å lykkes internasjonalt.
4. Offentlig sektor må få del i den samme kompetansehevingen som næringslivet for øvrig. Når rammebetingelsen legges skal man ha de beste forutsetningene for å gi føringer som i sterk grad vil påvirke utviklingen fram mot 2020. Skoleadministrasjon, offentlig rett, styrekompetanse i hel eller halvoffentlige styrer, ledelse i helseforetak, offentlig innovasjon eller kommunal ledelse. Dette er noen eksempler på områder der det trengs betydelige kompetanseløft i landsdelen fremover. De gode nyhetene er at kompetansetilbyderne mobiliserer for å møte utfordringen. Handelshøyskolen BI ble for andre året godkjent som en av åtte leverandører til nasjonal rektorskole. Mer enn 30 rektorer har allerede gjennomført opplæringen i Agder. Gjennom omfattende forskning nasjonalt og internasjonalt mobiliserer vi ressurser for å imøtegå behovene i offentlig sektor de neste årene.
Innen kompetanseutvikling finnes det få, korte gevinster. Skal vi lykkes må vi som institusjoner betjene begge Agder fylkene. Kunnskapshavna i Arendal kan bli et viktig knutepunkt som binder regionen sammen med tanke på distribusjon av kunnskap.
Men valget fram mot 2010 tas av individer. De siste rapportene fra Agderforskning har vist oss at landsdelen må modnes med tanke på å forstå betydningen av å gjennomføre høyere utdanningsløp. Den jobben begynner fra første skoledag. Læring er og blir i stadig større grad en livslang utfordring. Konsekvensene av de beslutninger som treffes av individ og organisasjoner i dag vil vi kunne evaluere i 2020. Fordi vi ikke tenker kortsiktig i akademia har vi allerede begynt å mobilisere for en skikkelig feiring av strålende resultater om snaut 10 år!