Arne Garborg sa i sin tid: «Det hjelper korkje med timeplanar eller instruksar eller nokon ting; det som gjer skulen til det han er, er læraren». Det sies også i våre dager at kvaliteten på et skolesystem aldri kan overstige kvaliteten på lærerne. Gode lærere er skolens trumf, heter det i rapporten «Norsk skole – hvor er vi, og hvor vil vi» (2009).
Dagbladet gjennomførte nylig en undersøkelse av skolene i 404 norske kommuner. Kristiansandsskolen ble rangert på en meget skuffende 298. plass. Stavanger på 122., Bergen 178., og Oslo og Trondheim kom på henholdsvis 200 og 221 plass. Undersøkelsen var for det første basert på en vurdering av økonomisk drift, organisering, elevenes oppnådde skolepoeng, mobbing, og lærernes fagutdanning. For det andre var den basert på resultater fra nasjonale prøver i engelsk, norsk og matematikk.
Undersøkelsen er en kraftig tankevekker. Vi har store ambisjoner for Kristiansand som motoren på Sørlandet. Vi kan ikke akseptere en så lav ambisjon for våre barn og unge at vi slår oss til tåls med å ligge i den laveste tredjedelen av de målte skolene. Dette er et klart signal om at innholdet i skolen må få et sterkere fokus i den offentlige debatt.
Skolene i Kristiansand må ha ambisjon om å være blant landets beste. Da trenger vi de beste lærerne. Vi må rekruttere de beste studentene til lærerutdanningen generelt og på Universitetet i Agder spesielt. Læreryrket må bli blant de mest populære fremtidsønskene blant ungdom og få høyere status for at vi skal lykkes med å utvikle en bedre skole.
Virkemidlene for dette, må utvikles i samarbeid mellom stat, kommune, og lærerutdanningene. Strengere inntakskrav til lærerutdanningen er et skritt på riktig vei og kan med fordel strammes inn enda mer. Den nye lærerutdanningen som skiller mellom utdanning for barnetrinn og ungdomstrinn er et godt tiltak. Men kravene i utdanningen må heves. Fem års masterutdanning på linje med jurister, sivilingeniører og siviløkonomer, er gunstig både for kompetanseutviklingen og med tanke på status. Skolen må akseptere og bidra til å utvikle ulike karriereveier for lærerne. Gode lærere må kunne gjøre karriere i skolen.
Oslo-skolen klarer det andre skoler ikke greier: Å løfte de svakeste elevene. Hver femte elev på 2. trinn er kritisk svake i matte på landsbasis. I Oslo er færre enn hver tiende elev under den kritiske grensen. Det er ikke bare barn med ressurssterke foreldre som presterer bra i Oslo-skolen. Hva skal vi gjøre i Kristiansand for å matche dette? Oslo-skolen er blitt et begrep. Kjennetegn er ambisjoner, struktur, krav til lærere og elever, og vilje til å gå nye veier. Hva forbinder vi med Kristiansand-skolen? Hvilket innhold og karaktertrekk har den?
Forskeren John Hattie presenterer i Visible learning (2009), en stor internasjonal undersøkelse som tar for seg elevenes læringsutbytte. Han peker på to viktige forhold. For det første at betingelser knyttet til skoleorganisering har blitt tillagt overdrevet betydning. Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr isolert lite for elevenes læringsutbytte. For det andre viser undersøkelsen at de faktorene som har størst effekt er: Lærerens evne til å lede klasser. Lærerens evne til konkret tilbakemelding til elevene, og lærerens evne til direkte instruksjon om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Dette viser klart at lærerens rolle som undervisningsleder og faglig autoritet ikke kan overvurderes.
Skoler i store kommuner følger opp de nasjonale prøvene og elevundersøkelsene tettere enn i små kommuner, sies det. I Kristiansand har mange skoler egne planer for oppfølging av sine resultater fra de nasjonale prøvene. Men hvilke mål har byens øverste styringsorgan for kunnskapsnivået i Kristiansand-skolen? Og hva er strategien for å nå målet? Dette dreier seg om barn og unges og fremtidsmuligheter, men også om næringslivets konkurransekraft.
Kristiansandsregionen har i alle år vært internasjonalt orientert i industri og handel. Universitetet i Agders driver en utstrakt internasjonal relasjonsbygging. I tillegg har byen vår en multikulturell befolkning med innbyggere fra rundt 135 ulike nasjoner. Dette er særtrekk Kristiansand kan utnytte i utformingen av et særpreget innhold i en fremtidig Kristiansand-skole.
Et annet område som er interessant å peke på er ikt sektoren. Den siste PISA – undersøkelsen om digital lesning, viser at norske elever leser skuffende dårlig på nett. Det skjer til tross for at digital kompetanse er løftet fram som en av de grunnleggende ferdighetene ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Her har Kristiansand muligheten til å utvikle en kompetanse og særtrekk ved å utnytte ressursene i storregionen til et stort skolesamarbeid.
Samarbeid mellom skole og næringsliv er viktig for kvaliteten i undervisningen. Gode eksempler kan utvikles. Oslo-skolen prøver nå ut det engelske konseptet Teach First som et samarbeid mellom skolesektoren og Statoil i Groruddalen. Teach first er et traineeprogram hvor dyktige kandidater fra andre utdanninger får prøve ut læreryrket. Skolene som har Teach first -kandidater, knytter bånd til nærings— og samfunnsliv. Nye yrkesgrupper får innsikt i skolesektorens utfordringer.
Resultatene fra England viser at Teach first -kandidatene er høyt motiverte, engasjerte og har en gunstig innvirkning på skolene der de arbeider (Education at a glance , OECD). Kanskje denne modellen kan utvikles i Kristiansand i samarbeid med Node-bedriftene, Eyde-nettverket og andre?
Skal vi ha skolene i Kristiansand til toppen av rankinglistene, må kvalifisering og kompetanseheving for lærere prioriteres. Skolens innhold må i fokus. Næringsliv og andre samfunnsaktører må bidra ved å dele kunnskap, samarbeide i utvalgte skoleprosjekter og tydeliggjøre hvilken kompetanse som trengs i morgendagens samfunn. Kristiansand fortjener et felles løft for en bedre skole!