Med klimakrise som døråpner henviser tiltakshaverne til EU-direktiv, elsertifikatordningen med Sverige, grønn energi og den globale oppvarmingen. Det gir prosjektene et preg av seriøsitet og samfunnsansvar. At Norge er selvforsynt med grønn kraft forbigås i stillhet. Uten annen innsats enn et par underskrifter, forespeiles store lokale og regional aktiviteter, mange arbeidsplasser og store skatteinntekter.
Også i Sverige har stadig flere kommuner som var positive snudd i takt med økt kunnskap basert på fakta.
Kommuner som ikke har latt seg «forføre», men tatt seg tid til å innhente dokumenterbare fakta fra land med årelang erfaring med tusenvis av turbiner, har stemt nei. Kommunestyret i Åseral skiftet standpunkt og stemte nei til Skveneheii. Det samme gjorde bl.a. kommunestyret i Nord-Odal. Også i Sverige har stadig flere kommuner som var positive snudd i takt med økt kunnskap basert på fakta.
Det er lett å la seg forføre av store investeringstall. Men litt realisme er ikke å forakte. Av de ca. 2,1 milliardene går 75 — 80 % av investeringen til turbinleverandøren, dvs. ut av landet. Ca. 10 % går til kabling og nettilknytning. Her har vel lokalt og regionalt næringsliv lite å bidra med. Da er det igjen ca. 200 millioner til nasjonal -, regional - og lokal andel.
Underleveranser over NOK 500.000 må ut på anbud i EU-/EØS-området. I Sverige står spesialiserte arbeidslag fra utlandet for monteringen. På Lista sto et svensk arbeidslag for trefellingen og Veidekke for infrastrukturen. Sunnmørsposten fortalte 3. november at det italienske Conzortio Italia bygger Statnetts «monstermaster» for Ørskog - Sogndal. Det viser at økonomien styrer valg av leverandører.
Tiltakshaver lokker med henholdsvis 7 - 10 og 8 - 10 årsverk i driftperioden. Dette er grove overdrivelser
Det skulle bare mangle at en så stor investering ikke skulle utløse lokal aktivitet. Det blir selvsagt bl.a. behov for overnatting og catering i byggeperioden, men hvor stor del som kan falle på lokale leverandører, er helt uvisst. Og hva når utbyggingsperioden er over?
Tiltakshaver lokker med henholdsvis 7 — 10 og 8 - 10 årsverk i driftperioden. Dette er grove overdrivelser. Overvåkningen av turbinene under drift skjer sentralt. Servicepersonell er spesialister som vil ambulere mellom vindkraftverkene etter behov og neppe slå seg ned i kommunene. Lista vindkraftverk med sine 31 turbiner har bare to fast ansatte. I Nord-Sverige benyttes beltevogner og snøscootere vinterstid, så selv ikke oppdrag for snørydding kan forventes.
Bransjen opplever i dag en trippelskvis: Lave priser, stramt finansmarked og eiernes krav om utbytte. I konsesjonssøknadene oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon. Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid - i et annet regime, litt lengre øst - hvor produksjonsmål var velsignelsen. Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger. Men vi har til gode å se det i de meldingene, utredningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom - og det er ganske mange.
Dagens strøm- og sertifikatpriser skaper stor usikkerhet. Det vil gi et tap på 25 - 30 øre for hver kWh som produseres. Alle norske vindkraftverk taper på driften. Til og med bransjens gallionsfigur, Høg-Jæren, har de to siste årene hatt et driftsresultat før skatt på hhv minus 4 - og minus 2,5 millioner.
Nordiske analytikere hevder at det lave prisnivået vil holde seg i mange år framover. I tillegg advarer Statkraftsjefen (Ref.: Teknisk Ukeblad 21. jan. i år) mot kollaps i elsertifikatprisen. Hva da?
Det er ingen erfaring med vindkraftverk 7 — 900 meter over havet i kaldt klima. Men erfaringer fra Nord-Sverige og Canada viser at det ikke bare er ising på rotorbladene som er problemet, men også teknologien som ikke er tilpasset drift kaldt klima.
Erfaringene fra Sverige er entydige. Ifølge Svensk Vindkraftförenings Öppet brev till regeringen pr. 8. mai 2012 er det årlige tapet med dagens priser SEK 1.900.000 for hver turbin. Den 10. oktober kunne vi på www.vindkraftsnyheter.se lese at Arise Windpower erklærte at «det inte går att bygga projekt i Norge». Samtidig legger de en rekke prosjekter i Sverige på vent. Det betyr at Tonstad vindpark, som har fått konsesjon, neppe kan bli bygget. Derved faller fordelen ved samarbeid om infrastrukturen for Buheii bort. I Europas største planlagte vindkraftverk på land, Markbygden med ca. 1100 turbiner utenfor Piteå i Nord-Sverige, er utbyggingen stoppet helt opp.