Og en far og bestefar som mistet sønn, svigerdatter og barnebarn i en tragisk trafikkulykke fikk nasjonal oppmerksomhet for hans åpenhjertige brev til statsministeren, hvor han anklaget politikerne for forsømmelser. Det er en kjensgjerning at de fleste dødsulykkene på E 18/E 39 her sør de siste årene kunne ha vært avverget om myndighetene hadde bevilget penger til midtskiller. Selv den nye E 39 over Kvinesheia, som snart åpnes, er uten et slikt trafikkulykkesvern.
Regjeringen er altså blitt kraftig utfordret av offentligheten for norsk veipolitikk, eller rettere – mangel på politikk. Vi skal selvsagt ikke laste regjeringen Stoltenberg for 40 års forsømmelser når det gjelder investeringer i og vedlikehold av det norske veinettet. Men konfrontert med tingenes begredelige tilstand, ville vi forvente at regjeringen inntok en aktiv og konstruktiv holdning til denne viktige delen av norsk infrastruktur.
Da er det ganske provoserende å oppleve at finansminister Kristin Halvorsen raljerer over dem som har grepet fatt i og satt fokus på den skandaløst dårlige veistandarden i Norge. På SVs landsstyremøte i helgen latterliggjorde hun dem som har sammenlignet Norge med u-land når det gjelder veistandard, og nærmest avfeide kritikken.
Rent bortsett fra at de debattanter som har hevdet dette trolig har sine ord i behold, er det nedslående at ikke Norges finansminister har tatt inn over seg både de samfunnsøkonomiske sidene ved et veinett som det vil ta 70 år å oppruste til et tilfredsstillende nivå, og de menneskelige sidene ved trafikkulykker som kunne ha vært unngått med enkle botemidler.
Finansministeren gjorde det klart at det ikke er vei som står på dagsorden i regjeringens budsjettkonferanser i høst. Da må de leve med at dette ubehagelige temaet vil stå på andre offentlige dagsordener i årene fremover.