Foreløpig er det en djerv visjon, men ikke djervere og mer utopisk enn at den for lengst er en realitet i land som Frankrike og Tyskland, hvor høyhastighetsbanene har revolusjonert det innenlandske reisemønsteret.
Derfor er det ikke teknologien, men pengene det vil stå på. Og hvordan våre politikere skal klare å innpasse mer enn 100 milliarder jernbanekroner i statsbudsjettene i årene fremover, mens de sliter med å dekke 50 års etterslep og forsømmelser i veisektoren, er foreløpig en gåte.