Sørlendingene kan for tiden varme seg på ferske vær-rekorder, og kanskje er disse en forsmak på hva som blir normalt i de kommende tiårene. Verken ved Nelaug, Kjevik eller Lista har det tidligere blitt målt en varmere julitemperatur. Ved Lista startet målingene i 1867.Diskusjonen om hvorvidt en global oppvarming er reell og menneskeskapt, ser nå endelig ut til å opphøre. Tidlig i 2007 vil flere hundre av verdens fremste klimaforskere, i regi av FNs klimapanel IPCC, presentere flere sterke bevis på at oppvarmingen er skapt av menneskehetens siste 3-4 generasjoner. I tillegg vil de sannsynligvis vise oss at oppvarmingen skjer enda raskere enn det som har blitt antatt i tidligere IPCC-rapporter.Mange av oss begynner allerede å ane at noe er i ferd med å skje. Stadig vekk settes nye varmerekorder, samtidig som mennesker over store deler av verden har begynt å venne seg til mer ekstreme værtyper. Fædrelandsvennen har ikke vært særlig opptatt av å spre informasjon om global oppvarming, noe et enkelt søk på internett avslører. Derfor kan det være på sin plass med en liten introduksjon av fenomenet, samt en skisse av hvordan global oppvarming vil slå ut på Sørlandet.Den velkjente drivhuseffekten er årsaken til klimaendringene vi vil oppleve fremover. De viktigste drivhusgassene, blant annet vanndamp og karbondioksid (CO2), opererer som et stort filter over jordoverflaten. De slipper solstrålene inn, mens varmen som absorberes av bakken og sendes ut igjen som varmestråling, ikke slipper gjennom drivhusgassene. Dermed blir mye av varmen fra sola igjen i atmosfæren vår. Og godt er det, for uten denne effekten ville den globale temperaturen vært minus 18 grader.Mengdene av drivhusgasser med naturlig opphav utgjør under en prosent av atmosfæren, men plasserer likevel klimaet vårt i en behagelig balansetilstand. Menneskene er nå i ferd med å øke konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, blant annet gjennom utslipp av CO2 fra kull— og gassforbrenning, bilisme og flytrafikk. Dermed slippes enda mindre av den varmen vi får fra sola ut i verdensrommet igjen.Siste IPCC-rapport, som ble presentert i 2001, fortalte oss at vi kunne forvente en global temperaturøkning på 1,4-5,8 grader fra år 1990 til år 2100, og en økning i havnivået på ca. 0,1-1 meter, alt etter hvor raskt menneskene klarer å begrense utslippene av drivhusgasser. Mye tyder på at de mest pessimistiske fremtidsscenariene fra denne rapporten allerede har gått ut på dato, og at temperaturer som man tidligere regnet som ekstreme blir normalen om 20-30 år. Lekkasjer fra det vitenskapelige miljøet rundt FNs klimapanel forteller at en ny, øvre grense for temperaturøkning blir satt til ca. 8 grader i neste års rapport.Diverse statsfinansierte institusjoner har i det siste lagt ned mye arbeid for å skissere Norges fremtidige klima, blant annet gjennom samarbeidsprosjektet RegClim. Siste RegClim-rapport skisserer forventet klima for perioden 2071-2100, og burde være interessant sommerlektyre for sørlendinger. I rapporten kan vi lese at sommerens maksimumstemperatur forventes å stige med 2,5-3 grader på Sørlandet, sammenlignet med perioden 1961-1990. Ingen andre steder i Norge vil få like sterk vekst. Somrene vil i tillegg bli tørrere med 15 prosent mindre nedbør, og antall sommerdøgn med maksimaltemperatur over 20 grader antas å øke fra 35,3 til rundt 50 døgn. Kjevik har per 8. august hatt 43 slike døgn denne sommeren. Det ligger altså an til at årets sommer blir svært lik normalsommeren om 70 år.Videre forventer man en økning i gjennomsnittlig vintertemperatur på 2,4-2,8 grader, mens antall vinterdøgn med minimumstemperaturer over frysepunktet ser ut til å øke med over tolv. Meteorologisk institutt og NVE presenterte i januar i år en prognose over snøforholdene i Norge i perioden 2071-2100. På høytliggende steder som Hovden og Haukelifjell ser årlig maksimal snødybde ut til å reduseres med 0-40 prosent i snitt, mens lavere beliggende områder som Bortelid og Gautefall i et normalår vil få 40-80 prosent mindre snø på den mest snørike dagen i året. Antall dager per år med minimum 50 prosent snødekke på bakken vil ifølge rapporten synke med 60 til over 80 dager i lavlandet og 40-50 dager i de aller høyeste områdene i landsdelen vår.Man kan også regne med hyppigere innslag av ekstreme nedbørsmengder. Disse vil sannsynligvis være forbundet med kraftigere høststormer enn vi er vant til. Slike stormer fører gjerne med seg springflo dersom lufttrykket er lavt nok og vinden er rettet mot land. Legger man til at havnivået ligger opp mot meteren høyere enn i dag, sier det seg selv at bygninger og veier som ligger noen meter over dagens havnivå vil møte store påkjenninger. I Fædrelandsvennen tidligere i sommer ble dette lansert som en trussel blant annet mot Kristiansands planlagte konserthus på Silokaia.Videre kan de tørre somrene man forventer i fremtiden fort fjerne det som er igjen av tradisjonelle bønder i Agder, og kan tvinge mange matprodusenter til å måtte tenke nytt. Også Sørlandets skisentre ser ut til å gå en svært usikker fremtid i møte. Kun eierne av de høyest beliggende skisentrene kan finne grunner til å gni seg i hendene - ikke nødvendigvis for å holde varmen - men heller som et uttrykk for glede over at noe av den økte nedbøren faller som snø.Klima- og samfunnsforskere har en stor utfordring når det gjelder å kartlegge konsekvensene av en global oppvarming. I tillegg står vi overfor utfordringer når det gjelder å tilpasse oss disse konsekvensene. Ved en kollektiv bevisstgjøring, og enkelte hverdagslige grep, kan enkeltpersoner bidra til å gjøre fremtiden tryggere for etterkommerne våre. Kanskje er det for sent å handle, kanskje kan enkeltpersoner ikke bidra nevneverdig i den store sammenheng, eller kanskje klimaendringene ikke vil utløse de katastrofene mange frykter.Uansett opplever sørlendingene i disse dager begynnelsen på de forestående klimaendringene, og før eller senere vil enkeltpersoner se at risikoen er for høy til å la være å ta ansvar.