Og rammebetingelsene er rentenivået, kronekursen og lønnsutviklingen, hvor alt henger sammen med alt. Adressatene for NHO-lederens appell er både LO og de politiske partiene. Men med et generøst lønnsoppgjør bak oss, er det først og fremst de politiske partiene som sitter med nøkkelen til en reversering av en økonomiske utvikling som er i ferd med å bringe norsk eksportindstri i et uføre.«Kriseforlik» er ikke noe nytt fenomen i norsk politikk. Historisk står kriseforliket i 1935, som bragte Arbeiderpartiet til makten i et samarbeid med Bondepartiet, som selve skoleeksempelet på en kriseforståelse. Også de politiske partienes fellesprogram i 1945 er eksempel på et slikt forlik. Og 90-tallets solidaritetsalternativ i samforståelse mellom LO og NHO var en krisehåndtering av en kritisk økonomisk situasjon.Men spørsmålet nå er om det er kriseforståelse nok i det norske samfunn til at det igjen er mulig å lage en solidaritetsallianse som omfatter partene i arbeidslivet og de politiske partiene. I motsetning til begynnelsen av 90-tallet, hvor bunnen var gått ut av boligmarkedet, renten lå på et tosifret beløp og arbeidsløsheten var betydelig, lever de fleste av oss fortsatt en relativt bekymringsløs tilværelse. Store grupper har fått et betydelig lønnsløft i år og krisen har foreløpig bare rammet enkelte lokalsamfunn.Det er derfor fare for at Finn Bergesen taler for døve ører når han advarer mot en fremtidig krise i norsk økonomi. For den vanlige velger er himmelen er fortsatt skyfri og i bakhånd har vi jo oljefondet. Mot en slik virkelighetsoppfatning, blottet for kriseforståelse, er det dessverre heller ikke grunn til å tro at de mest populistiske partiene på Stortinget er villige til å slå på de økonomiske nødbremsene. Dersom regjeringspartiene skal ta NHO-lederens advarsler til følge, bør de allerede nå parkere Fremskrittspartiet som støtteparti ved høstens budsjettbehandling i Stortinget. Et parti som har en slamsuger ned i oljefondet og som vil presse regjeringen til åpøse nye milliarder inn i norsk økonomi.Det eneste partiet på Stortinget som regjeringen kan gjøre seg forhåpninger om å inngå et økonomisk «kriseforlik» med, er Arbeiderpartiet. Mot en bakgrunn av økende arbeidsløshet, en fortsatt sterk kronekurs, avvikling av norske eksportbedrifter og fortsatt høyt rentenivå vil høstens budsjettbehandling bli en test, både på regjeringen og opposisjonens kriseforståelse.