Frykten for sorteringssamfunnet har ført til kompromissløse bestemmelser i loven.Ikke lenge etter at vedtaket ble gjort, dukker det opp en enkeltskjebne som viser hvilke konsekvenser loven kan få, og at politikernes gode intensjoner kan gi ubarmhjertige utslag. Flere partier på Stortinget innser nå at de strenge bestemmelsene kan stå i veien for å redde liv. Seks år gamle Mehmet har en livstruende, arvelig blodsykdom. Bioteknologiloven forhindrer at gutten kan få den best mulige behandlingen mot sykdommen. Det som kan redde Mehmet er stamceller fra en annen person, og de finnes mest sannsynlig hos en lillesøster eller lillebror. Men dersom foreldrene hans skal få et barn til, innebærer det genetiske undersøkelser av befruktede egg. Undersøkelsene vil forhindre at det blir født et barn til med samme sykdom som Mehmet. Bioteknologiloven forbyr undersøkelser av befruktede egg nettopp i den hensikt å skape liv for å hjelpe en som er alvorlig syk. Hensikten med forbudet mot undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren, er å unngå sortering av liv som bryter med prinsippet om likeverd. I Mehmet-saken er imidlertid ikke det primære å velge bort bestemte egenskaper, men å sikre én spesiell egenskap for å kunne helbrede en livstruende syk gutt. Uten en slik utvelgelse, er risikoen stor for at et nytt barn kan ha samme sykdom som broren.Bioteknologiloven ble vedtatt for å verne om livets ukrenkelighet. Nå kan loven komme til å stå i veien for at seksåringen redder livet. Saken har fått stor oppmerksomhet, og politikerne er under press for å gjøre unntak fra loven. Helseminister Dagfinn Høybråten sier nei av frykt for utglidning, mens SV har snudd og kan komme til å få flertall for opprettelse av en uavhengig etisk komité som skal avgjøre søknader om unntak fra loven. President Hans Kristian Bakke i Den norske lægeforening og Reidun Førde, som er leder av Rådet for legeetikk, skriver i en kronikk i Dagbladet at det er tillatt å ta abort innen gitte kriterier, og at gjeldende lovgivning slik allerede aksepterer at enkelte velges bort. Spørsmålet Mehmet-saken reiser blir derfor ikke om vi skal tillate at noen velges bort, men hvor grensen skal gå for å tillate sortering. Et absolutt forbud mot genetiske undersøkelser av befruktede egg kan synes inkonsekvent, all den tid det er tillatt å abortere et foster som får påvist sykdom ved ultralyd eller forstervannsprøve. Motstandere av dispensasjon fra bioteknologiloven frykter en utglidning hvis det først åpnes opp for unntak. En slik risiko er selvsagt til stede, men vi har tro på at det går an å sette grenser og hindre en uønsket liberalisering. En levende, offentlig debatt er den beste garantien mot bruk av medisinsk teknologi som ikke er etisk forsvarlig.