Det er et opplegg det er totalt umulig å akseptere.Sett fra NSB sitt ståsted, er det økonomien som tvinger fram slike tanker. Passasjerantallet går ned, samtidig som landets politiske og bevilgende myndigheter krever at NSB skal kjøre fjerntogene uten offentlig støtte. Det er dette som ikke henger i hop. Det blir underskudd som utløser krav om ny effektivisering. Som hovedregel betyr det enda dårligere rutetilbud, og færre reisende.Vi tror at NSBs kommunikasjonsdirektør, Arne Wam, er i berøring med noe meget vesentlig når han i intervju med Fædrelandsvennen sier at de rammebetingelser som myndighetene har gitt NSB ikke er til å leve med. Simpelthen fordi det ikke er mulig å drive togtransport i Norge uten offentlig tilskudd. Når selv fullsatte nattog gir minustall, forteller det mye om utfordringen man står overfor. Uansett hva slags økonomiske modeller og beregninger man snekrer sammen, så lever vi i et av Europas mest langstrakte og uveisomme land, med en samlet befolkningsmasse som er mindre enn den man finner i en forstad i en europeisk storby. Dermed er det ikke gitt at man kan legge kravet om bedriftsøkonomisk lønnsomhet til grunn for alle service— og tjenestetilbud i dette samfunnet. Gjennom mange år har politikerne snakket om at mer av transportbehovet i samfunnet må over fra vei til bane. Dette ut fra hensynet til både miljø og sikkerhet. I realitetenes verden er det motsatte som har fått skje. Stadig mer transport av gods og personelle flyttes til vei.Den utvikling som nå avtegner seg mer og mer er at NSB etter hvert forfaller til å bli et transport- og servicetilbud rundt hovedstaden, mens denne transporttjenesten blir helt eller delvis avviklet i resten av landet. Det vil være en utvikling som får svært dramatiske konsekvenser, og som ikke kan være ønsket ut fra noen synsvinkel. Heller ikke ut fra de rent bedriftsøkonomiske betraktninger. Et moderne, vel fungerende velferdssamfunn må ha en viss basis av infrastruktur. Et godt jernbaneopplegg hører med til dette. I dag ser vi nok klare konturer av at kravet om lønnsomhet, bedriftsøkonomisk lønnsomhet, ved nærmest alle tjenester og funksjoner er drevet for langt. Det er iallfall et menneskeskapt krav at dersom en tjeneste ikke gir overskudd, så skal den bare legges ned - uten hensyn til konsekvenser. Den er det mulig å snu.Om dette strides de lærde. Men som et apropos skal vi videreformidle utsagnet fra en ganske vanlig innbygger som nylig uttalte følgende:- Det var de uskolerte som bygde landet. Nå er det de skolerte og velutdannede som river det ned igjen.Enkel og unyansert hverdagsfilosofi. Men verdt en refleksjon.