Først da namsmannen kom for å ta pant for husleien ble det avdekket at kvinnen hadde ligget død i mer enn et halvt år. Saken ble omtalt i Dagbladet i forrige uke.
Omtrent samtidig gikk den tidligere Ap-høvdingen Haakon Lie ut i VG med kritiske spørsmål om hjemmehjelpstjenesten. Den snart 100 år gamle mannen kaller tilbudet «omsorg på akkord», fordi hjemmehjelperne har så trange tidsrammer at de ikke har tid til å snakke med klientene. De flyr rundt med stoppeklokke og måler tidsbruken på vasking.
De to eksemplene ovenfor er ikke enestående. Stadig får vi rapporter som avslører grov svikt i eldreomsorgen, både i hjemmehjelpstjenesten og på institusjoner. Det gjelder også i Kristiansand, hvor politikerne ved flere anledninger har bevilget ekstra midler etter påtrykk fra pårørende. Likevel synes manglene store.
De siste årene har kommunene vært gjennom tøffe effektiviseringsprosesser, og eldreomsorgen har ikke sluppet unna. Å få mer omsorg ut av hver krone er prisverdig, men effektiviseringen har gått for langt hvis det er blitt slik at det i hjemmehjelpstjenesten er stoppeklokken — og ikke de individuelle behovene - som avgjør hvor mye tid den enkelte bruker får tilmålt.
I vår fastslo analysebyrået Agenda at Kristiansand har den beste og mest rettferdige eldreomsorgen av alle storbyene i Norge. Resultatet av analysen står i grell kontrast til kommunerevisjonens rapport, som ble lagt fram i fjor høst. Den var en knusende dom over kommunens eldreomsorg. Revisjonen avdekket graverende brudd på både tjenestegarantien og forvaltningslovens bestemmelser. Vilkårlighet, uforutsigbarhet, forskjellsbehandling og nonchalant saksbehandling var stikkord som beskrev forholdene i omsorgstjenesten.
Hvordan virkeligheten er i kommunens eldreomsorg, gir revisjonen og analysefirmaet vidt forskjellige svar på, og det blir nytteløst å diskutere hvem som sitter med den korrekte beskrivelsen. Vi bør heller spørre om vi i vårt velferdssamfunn kan leve med at det utelukkende tenkes økonomi når omsorgstilbudet sys sammen. Og at den enkelte brukers behov fortrenges av effektivisering for effektiviseringens skyld. Det ble gjort et stort poeng av hvor mange millioner ekstra eldreomsorgen i Kristiansand fikk i siste budsjettrunde. Faktum er at den økte innsatsen knapt holder tritt med det stigende antallet omsorgstrengende. Slikt gjør ikke forholdene bedre.