Etter 36 års strid og over 3 000 drepte, synes IRA å ha innsett at blodige aksjoner ikke er veien å gå for å nå sine mål.

Fredsprosessen i Nord-Irland ble innledet langfredag i 1998. Det lovlige partiet Sinn Fein undertegnet våpenhvileavtalen. De siste åtte årene har partiet jobbet for å få bevegelsens ulovlige, væpnede fløy til å legge ned våpnene. Det som nå har skjedd, kan vise seg å bli et vendepunkt i den over 30 år gamle konflikten.

Reaksjonene på IRAs erklæring er delte, men mange er positive. Skeptikerne fremholder at IRA har gitt løfter tidligere, for deretter å bryte dem. Konflikten i Nord-Irland er da heller ikke løst ved IRAs proklamasjon, men den kan bli et langt steg på veien mot å skape ny bevegelse i fredsprosessen. I en tid hvor muslimske ekstremister har terror som sitt fremste kampmiddel, er erklæringen fra IRA et viktig signal.

IRA innrømmer at tiårene den har spredt død og fordervelse på De britiske øyer, ikke har brakt organisasjonen ett skritt nærmere målet. Nå sies det klart fra om at vold og terror er uforenlig med organisasjonens mål og metoder. Det skal satses på den politiske linjen og forhandlinger. Snuoperasjonen IRA har foretatt, er det grunn til å ønske velkommen og glede seg over, selv om veien til fred likevel kan bli lang og vanskelig.

IRA har forpliktet seg til å tilintetgjøre sine våpen. Det skal skje under oppsyn av den internasjonale kontrollkomitéen. IRAs problem er at bevegelsen ikke har full kontroll med alle sine sympatisører. Det finnes elementer som opererer helt på egen hånd, og de driver også med regulær kriminalitet. IRA får en betydelig utfordring når det gjelder disse grupperingene. Og det er viktig å lykkes, slik at organisasjonen ikke igjen blir beskyldt for å komme med fagre løfter, uten å levere resultater.

Erklæringen fra IRA kommer mens britisk politi jakter på terroristene bak aksjonene i London i sommer. Bombene drepte over 50 mennesker og mange hundre ble skadet. Det trenger ikke å være noen direkte sammenheng mellom terroraksjonene og IRAs kunngjøring om å droppe våpnene, men kanskje kan det ha bidratt til å få øynene opp for hvor meningsløs terror er og hvordan den rammer uskyldige sivile. Mener IRA alvor denne gang, og klarer å oppfylle sine løfter, er det grunn til et forsiktig håp om fred i Nord-Irland.