Den er dårlig tilpasset dagens flerkulturelle virkelighet og ødeleggende for skolens undervisning og gjør KRL-faget til kamparena for tros— og livssynssamfunn, sier de to kirkelederne.
De tar dermed opp en overmoden sak som har vært kime til de problemene innholdet i KRL-faget har skapt. Faget ble kritisert av FNs menneskerettighetskomité sist høst, og nettopp skolens formålsparagraf var en av grunnene til kritikken.
Norge er blitt et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn. Da skurrer det når det statlige skoleverket har en formålsparagraf som krever at elevene gis en kristen oppdragelse og som kan tolkes slik at den gir hjemmel for kristen forkynnelse.
Hensikten med en formålsparagraf må være å gi en verdimessig forankring som sikrer at barna får en oppdragelse i skolen som bygger på grunnleggende og allmenngyldige normer og verdier fra kristen og humanistisk tradisjon, som toleranse, ærlighet, rettferdighet og nestekjærlighet. Verdier som ikke bare har en tradisjonell kristen forankring.
Og dette må det være mulig å formulere inn i en formålsparagraf som ikke virker begrensende i forhold til det religiøse mangfoldet i det norske samfunn.
Kirkerådets direktør, Erling Petersen, viser i så måte til et forslag til ny formålsparagraf fra to professorer på Menighetsfakultetet, som tar opp i seg dette og som er tilpasset dagens flerreligiøse og flerkulturelle situasjon. Her heter det at oppdragelsen skal bygge på grunnleggende verdier fra kristen og humanistisk tradisjon og gi forståelse for ulike kulturer og religioner samt vise respekt for elever og foreldres tro.
I likhet med Erling Petersen, mener vi at skolen vil være tjent med en ny formålsparagraf hvor undervisningen gis en verdimessig forankring som ikke virker ekskluderende, med vår kristne kulturarv som en del av verdigrunnlaget.
Utfordringen går til våre politikere, som hittil har skygget unna en debatt om formålsparagrafen. Når initiativet kommer fra ledende personer i Kirken, bør saken nå finne veien til den politiske agenda.