Og langt på vei maktet Erna Solberg og hennes kvinnelige partifeller å gi partiet en mykere omsorgsprofil enn det omvendte Robin Hood-bildet den politiske retorikken har klistret på partiet de siste årene. Det er et bilde opposisjonspartiene med stor demagogisk dyktighet har klart å formidle i den løpende offentlige debatt.
Med bisarre eksempler fra den kommunale omsorgssektoren har partiledelsen anskueliggjort behovet for valgfrihet for den enkelte, og at partiet faktisk har et aktverdig velferdspolitisk program med sikte på å trygge velferden for den enkelte.
Og Høyre har de siste fire årene i regjeringsposisjon ikke nettopp representert noe trussel mot velferdsstaten. AS Norge går så det suser og de fleste har aldri hatt det så bra i dette landet som under Bondevik-regjeringen, som dessuten har fremmet et eget program for å bekjempe den resterende fattigdommen i landet. Høyre kan vise til politiske resultater. Partiet har levert.
Høyres problem er at partiet ikke har maktet å formidle til velgerne at politiske grep som skatte— og avgiftslettelser, privatisering, markedsløsninger og andre programposter, som hver for seg er kjærkomne temaer i den tabloide politiske retorikken, inngår i et politisk program for fortsatt vekst og velferd. Det kan skyldes at det enten er noe i veien med budskapet, med formidlingsevnen eller med velgerne. Uansett årsak har partiet et betydelig problem i kommunikasjonen med velgerne.
Når Per Kristian Foss fortalte landsmøtet at oppgaven fremover er klar: Vi skal fortelle velgerne om disse sammenhengene i politikken, har han og partiet i hvert fall kort tid på seg til å drive politisk manuduksjon med velgere. I hvert fall ikke i en valgkamp hvor velgerne bombarderes med overskrifter og kjapp retorikk.
Det er dette som vil være partiets utfordring de kommende månedene - å forklare velgerne økonomiske og politiske sammenhenger i partiets politiske program; en øvelse som krever større tålmodighet enn hva dagens medievirkelighet synes å gi rom for. Det krever i hvert fall at partiet kommer mer på offensiven i den politiske debatt enn hva tilfellet har vært det siste året.
Da er det enklere å formidle Høyres klare EU-standpunkt på et tidspunkt hvor meningsmålingene viser ja-flertall i befolkningen. På landsmøtet gav partileder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner marsjordren for Høyre som pådriveren for å reise EU-saken på nytt. Og det betyr i neste valgperiode. I så fall innebærer det at en fortsatt borgerlig trepartiregjering blir oppløst. Og Erna Solberg gjorde det for første gang klart at EU-saken var viktigere for Høyre enn en regjeringsposisjon. Det er en tydelig beskjed til Høyres samarbeidspartier - og til Arbeiderpartiet. For det er Høyre og Arbeiderpartiet som må skaffe det politiske flertall for en ny medlemskapssøknad.