I begge tilfelle hadde vi med menn i sterk affekt å gjøre, og i begge tilfelle var mulighetene for at ugjerningene skulle begås, kjent for politiet. Så får det bli opp til de rette instanser å avgjøre hvordan det skal reageres i Kvinesdal. I Meløy førte som kjent etterspillet til at lensmannen i Meløy måtte gå.Men mer enn hvordan slike saker skal behandles etter at tragedien er et faktum, synes det nødvendig å ta en grundig drøfting på hvordan slike saker kan unngås. Er det noe med politiets rutiner og prioriteringer som svikter når drapstrusler ikke tas på alvor? Vel får politiet et vell av henvendelser om trusler, men det er en del av politiets profesjonalitet å sortere slike trusler i hauger for surr og alvor. Det er også bedre om politiet rykker ut en gang for mye enn en gang for lite på slike henvendelser.Vi forventer at vi har et politi som er i stand til å gjøre denne sorteringen på en profesjonell måte, og som får de ressursene som skal til for å gjøre jobben. Så vil selvfølgelig landets lensmenn og politimestere si at de mangler de ressursene som skal til for å utføre dette arbeidet. Men det er en sannhet med modifikasjoner.Vi har aldri møtt en eneste leder av noe offentlig virksomhet som ikke har vært misfornøyd med ressursene, men godt lederskap viser seg blant annet i evnen til å prioritere knappe midler. For politiet betyr det at hensynet til liv og helse står over alt annet. Der det trues med drap og vold, må dette ha førsteprioritet ved det lokale politikammer eller lensmannskontor. Så får de andre hensynene komme i neste omgang.Storting og regjering kan hjelpe politiet et stykke på vei ved å gi det de bevilgninger det trenger, og ved å fordele politifolk på en slik måte at alle deler av landet får sin rettmessige del av tilveksten i politikorpset. De samme myndighetene kan også sørge for at politiets oppgaver ikke sveller til det uhåndterlige ved å la være å lesse alskens nye oppgaver på en allerede tung belastet ordensmakt.Men den endelige prioriteringen når liv og helse står i fare, når grov kriminalitet begås eller varsles, er det til syvende og sist de lokale lensmenn og politiledere som må ta. Det er denne prioriteringen vi ikke føler oss trygge på har vært rett i Kvinesdal. Politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin. Enhver sak som undergraver denne tilliten, er en sak for mye.