Det er vanskelig å forestille seg at partiet kommer til å få noen reell politisk betydning, selv om Vidar Kleppe er første nestleder, Fridjof Frank Gundersen partileder og Dag Danielsen andre nestleder.Denne politiske avskallingen fra Frp har intet nytt å tilføre det politiske liv og samfunnsdebatten. Bortsett fra det at DLF vil hente fram noen elementer som i sin tid bidro til å gi Frp vind i seilene — som det å spille på innvandrerfrykt i velgermassen. Mens Hagens Frp har tonet ned denne siden, er DLF i ferd med å hente det fram. Dette er trolig noe av det eneste som skiller «det gamle» Frp fra den varianten som de utstøtte danner. DLF blir som et politisk måneskinn, og av måneskinn kan intet gro. Absolutt intetVG har omtalt DLF som en politisk varmestue for de ustøtte. Det er en karakteristikk det er lett å slutte seg til.Men samtidig er det fortsatt slik at folket vil ha brød og sirkus. Det var ikke bare i det gamle Roma det var tilfellet. Det gjelder i minst like høy grad vår egen tid. Eneste forskjell er at i dag kan i alle fall de fleste skaffe brødet selv. Men det ligger åpenbart fortsatt en slags lengsel etter politisk sirkus og kommers i store deler av folkedypet. Det gis rikelig armslag og rom for dem som vil drive ablegøyer og fallby sine enkle og lettvinte løsninger på allehånde problemer.Og denne lengselen gir også en ideell misjonsmark for de politiske predikanter og evangelister av alle avskygninger. Her har en politiker av typen Vidar Kleppe uante mulighet å spille på. Det vet han også. Med åleglatte og glimende talegaver, og vinnende vesen, kunne han sannsynligvis ha solgt sand i Sahara, og fått kjøperen til å tro at han gjorde et varp. Dermed får han heller ingen problemer med å selge Frp-politikken i DLF-innpakningen verken på Torvet i Kristiansand, utenfor nærkjøpet i Åseral eller på en parkeringsplass i Spangereid.Og for å bli i det sørlandske, så finnes det i landsdelen nok av politisk forvillede sjeler, som vil sluke budskapet. Alt dette tilsier at Kleppe er blant de utstøtte Frp'ere som har betydelige muligheter for å sikre seg et fortsatt liv på Løvebakken også etter høstens valg. I tillegg til det politiske budskap han har å framføre overfor «dei svakaste blant dei svake», og alle andre som vil lytte, kommer også oppfatningen om at han er blitt urimelig behandlet av Hagen & co. Uten unntak faller det ut til Kleppes fordel.Men hva bringer det politiske måneskinnet? Den mest betenkelige varianten må være at valgresultatet blir slik at DLF kommer i en vippeposisjon mellom ulike maktkonstellasjoner på Stortinget. Selv om noen da måtte si at det er resultatet av velgernes dom, så er det likevel grunn til å minne om at av måneskinn gror ingen ting.