Mjøs-utvalgets innstilling har vært mye omtalt de siste ukene, ikke minst fordi den kan bli verktøyet som gjør noen av høyskolene våre til universiteter. Kanskje nettopp derfor har debatten om et annet av utvalgets forslag, endring av gradsstrukturen i høyere utdanning, noe ufortjent havnet i universitetsdebattens slagskygge.Mjøs-utvalget foreslår et tredelt gradssystem i høyskole— og unversitetssystemet som dermed blir identisk med det som etter hvert er blitt normen ved utenlandske læresteder. Et treårig «bachelor»-studium skal avløse den tradisjonelle cand.mag-utdanningen, et femårig «master»-studium skal erstatte hovedfagsstudiet, mens doktorgradsstudiet setter kronen på verket og gir de studentene som ønsker det, forskningskompetanse.Dermed er lurvelevenet i gang. Anført av nostalgikere som kjemper for det tradisjonelle og særnorske hovedfaget. Det er en underlig dannelsens allianse som kjemper denne striden. Her finner vi den verdikonservative venstresosialisten Rune Slagstad som fører en språk- og kulturkamp vi må tilbake til salig Henrik Groth for å finne det ideologiske utgangspunktet for. Her er Dagbladets politiske nestor Gudleiv Forr som minnes tiden han «lå ved universitetet» og opparbeidet seg mer kunnskap gjennom sitt gamle hovedfag enn dagens doktorspirer noen gang kan håpe på å samle.Og her er av alle AFs og Lærerforbundets Anders Folkestad, som frykter at lektoren som rase vil dø ut sammen med hovedfagsstudiet. Det siste er toppen av frekkhet. For ingen har gjort mindre for de langtidsutdannede lektorene enn Folkestad og AF. Derfor har de da også brutt med organisasjonen hans og gjenreist Lektorlaget som fylking for faglig og økonomisk selvrespekt.Det kan godt være, som Folkestad i et debattinnlegg i Dagbladet i går hevdet, at skolen, og særlig da den videregående skolen, trenger en kopling til forskningsbasert kunnskap. Men da får skoleverket ta den utfordringen det innebærer og sikre seg sin andel av de nye doktorene. I kunnskapssamfunnets tidsalder skulle det bare mangle at lektoren ble en smule oppgradert hva tittel og faglig ballast angikk. Noe grensesprengende lønnshopp vil han eller hun likevel ikke få dersom vi ser til dagens avlønning av førsteamanuensene ved universiteter og høyskoler.De viktigste ankepunktene mot det gamle gradssystemet er at det nærmest er uoversettelig i den internasjonale akademiske verden, og at det sender studenter som vil kvalifisere seg som forskere inn i et meningsløst langt studieløp. Men som alltid når noe nytt skal lanseres, ligger bakstreverne klar med skytset. I så måte går det en ubrutt linje fra motstanden mot Ottosen-komiteens forslag om å innføre distriktshøgskolene til motstanden mot Mjøs-utvalgets innstilling om reformer i universitets- og høyskolesystemet.