Arbeiderpartiets sentralstyre har fattet flertallsvedtak om at partiet, og dermed regjeringen, godtar EUs såkalte patentdirektiv. Dermed har utenriksminister og partileder Thorbjørn Jagland tilsynelatende vunnet en viktig seier. Det merkelige er at sentralstyret sammen med denne beslutningen også er innstilt på å støtte Nederlands rettslige kamp for å få det samme patentdirektivet underkjent som gjeldende EU-rett. Samtidig sier Jagland at direktivet selvfølgelig ikke ville bli fulgt dersom det viser seg å være i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold.Maken til kraftløst politisk lederskap er det lenge siden vi har fått demonstrert. I stedet for å ytre en selvstendig mening om saken, har Arbeiderpartiet rett og slett bestemt seg for å tute med de ulvene som til enhver tid viser seg i skogbrynet. Vil verden direktivet, vil vi også. Vil den ikke, vil ikke vi heller. Dette er ikke politikk, dette er ansvarsfraskrivelse.Vi forstår at Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg ikke har det lett, og det blir ikke lettere for dem av at denne saken også settes på sakskartet for høstens landsmøte i partiet. Der er det duket for ideologisk oppvask allerede. Modernister og tradisjonalister skal slåss om oljeprivatisering og kanskje også om omorganisering av den offentlige forvaltningen. Deretter blir det altså bikkjeslagsmål mellom industrialister og miljøvernere om hvem som skal bære nøkkelen til genkodene.Egentlig har Arbeiderparti-ledelsen seg selv å takke for at den har havnet i denne situasjonen. Det er vel og bra å signalisere velvilje for EU, men i denne saken er det intern strid i EU om hvilken kurs som skal følges. Da er det misforstått servilitet — kanskje engang utviklet som en NATO-refleks - å kjøpe alt som kommer fra Kommisjonen i Brussel. Skal vi delta på den europeiske scenen, må det være i kraft det vi står for og ikke som kritikkløse klakører.Så er det da heller ikke de vante skillene vi ser fremtre i patentsaken. EU-entusiasten Reiulf Steen er f.eks. svært skeptisk til direktivet. Det samme er vi. Det strider mot våre humanistiske og sosiale instinkter at noen skal kunne patentere liv. Vi er fullstendig klar over at mange forskere og industriutviklere tripper etter å gjøre nettopp det, men å fremstille dette som en uavvendelig prosess, på linje med kapitalismens utvikling eller noe slikt, blir som politikk betraktet den rene fatalisme.Derfor håper vi at Anniken Huitfeldt, Grethe Fossum, Reiulf Steen og de andre direktiv-motstanderne i partiet vinner frem med sin sak. Partiledelsens vankelmodige forsvar for sitt eget syn, antyder at det ikke kan være allverdens vanskelig å få Jagland og Stoltenberg i kne. Det beste hadde vært om de selv innså hvor hul deres egen argumentasjon for EU-direktivet fremstår.