Sverre Nilsen, Skisland, Iveland
Dette høres ganske absurd ut for en enkel mann som meg. I avisen 9. mai antydes det straffereaksjoner mot mennesker som våger å støtte den eneste demokratiske stat i Midtøsten, som vesten i dårlig skjult egeninteresse bruker som bufferstat mot omringede truende regimer.
Så vidt en har forstått ut fra nyere historie, lå landområdet Palestina under britisk jurisdiksjon, da jødene fikk sitt tilmålte land, ved et FN-vedtak i 1948. Palestina bestod for en stor del av ørken, tynt befolket av nomader med sine sauer. Området har i minnelig tid ikke hatt internasjonal status som selvstendig stat.
Hvis jeg har forstått internasjonal lovgivning om "krigsetikk" riktig, så har en stat som angripes av fiender, rett til å administrere eventuelt tilkjempet kamparena på angriperens territorium – inntil de stridende parter blir enige om hvor grensen skal gå.
Når faktum er at det ikke eksisterer noen palestinsk stat, hvem skal da israelerne forhandle med? Dette er høyst relevante spørsmål for et umenneskelig hardt prøvet folk.
For meg personlig øyner jeg ingen logisk forklaring på hvorfor en hel verden ser med argusøyne på lilleputtstaten i Midtøsten.