I løpet av 18 minutter ble Manhattan forvandlet til et dommedagslignende kriseområde etter at to passasjerfly ble brukt som bomber mot World Trade Center.
At supermakten ble offer for en terrorhandling av slike dimensjoner rystet en hel verden. Angrepet viste hvor forsvarsløs selv verdens mektigste nasjon er mot voldelig fanatisme. I årene etter at tvillingtårnene ble lagt i grus, er flere land blitt hjemsøkt av terror. Også i Europa.
Verden ble en annen etter 11. september 2001. Hele samfunnslivet og det internasjonale samkvemmet er blitt påvirket av det som skjedde. Det skyldes at vi har med en motpart å gjøre som åpent har erklært USA og den vestlige verden krig. Men krigsbegrepet har fått et annet innhold enn hva vi er vant til. Terroristene som lamslo en hel verden for ni år siden gjennomførte aksjonene ved hjelp av boksåpnere og barberblader som ikke noe militært overvåkningsutstyr kunne fange opp.
Ingen vet når eller hvor terrorister slår til. Det skaper utrygghet og frykt. Når den usynlige fienden angriper og detonerer sine bomber, er målet å drepe flest mulig uskyldige sivile. Dette er fanatikere og ekstremister som ikke skyr noen midler, og slik avslører de også hvor sårbare våre moderne, frie og åpne samfunn er.
Terrortrusselen rykket oss nær inn på livet her hjemme i sommer da tre menn ble pågrepet mistenkt for terrorplanlegging. Pågripelsene minner oss på at vi bør være forberedt på at terrorister også kan komme til å slå til på norsk jord. Og vi må akseptere at heller ikke hos oss kan vi føle oss like trygge som før.
Det finnes aldri noe forsvar for massakre av uskyldige mennesker for å fremme sin sak. Derfor må kampen mot terror fortsette. Men den kan ikke vinnes alene gjennom militære operasjoner. Det har vi erfart gjennom de siste årene i Afghanistan, Irak og Pakistan. Grundig etterretning og møysommelig politisamarbeid over landegrensene har avdekket og forhindret flere planlagte terroranslag. Dette arbeidet må prioriteres ytterligere – og vårt land må bidra til forsterket innsats.