Beslutningen er den hittil største omleggingen av amerikansk utenrikspolitikk etter presidentskiftet, og nok et tegn på at president Barack Obama mente alvor da han før valget lovet en ny begynnelse i forholdet til resten av verden.
Rakettskjoldet har lenge vært en verkebyll i forholdet mellom USA – og dermed NATO – og Russland. Tidligere president George W. Bush fremhevet skjoldet som en beskyttelse mot atomraketter fra Iran og Nord-Korea, mens lederskapet i Moskva mente skjoldet i virkeligheten var rettet mot Russland. I Moskva fryktet man at et effektivt skjold ville redusere den militære, psykologiske og politiske betydningen av det russiske atomarsenalet.
Rakettskjoldplanene vanskeliggjorde fremskritt på viktige områder i forholdet mellom USA og Russland. Når planene nå legges til side, er det grunn til å håpe på et bedre forhold mellom verdens eneste gjenværende supermakt og vår store nabo i øst. Bedre relasjoner mellom Washington og Moskva vil gagne hele det internasjonale samfunn.
Selv om Obama hele tiden har vært skeptisk til rakettskjoldet, er det ingen grunn til å tro at han har gitt det opp uten motytelser fra russisk side. Tidligere har det vært antydet at USA ønsket å bruke skjoldet som et forhandlingskort for å få Russland til å stanse leveranser av avanserte våpen til Iran samt gå med på tøffere sanksjoner mot den islamske republikken. En mer konstruktiv russisk holdning for å forhindre at Iran skaffer seg atomvåpen vil være en svært velkommen utvikling.
Uansett har president Obama fattet en klok beslutning. Få utenfor den amerikanske høyresiden trodde på forklaringen om at rakettskjoldet var nødvendig for å sikre USA og Europa mot rakettangrep fra Iran eller andre såkalte skurkestater. En verden uten amerikanske forsøk på å stable et rakettforsvar på beina er en tryggere verden.