Uttalelsene var åpenbart ment for det amerikanske publikum. Hensikten var trolig å vise velgerne at Hillary Clinton er tøff nok til å bli øverstkommanderende for de amerikanske styrkene, og samtidig reise spørsmål ved om Barack Obama har slike kvaliteter. Med sine utsagn har imidlertid Clinton reist tvil om sine egne kvalifikasjoner som amerikansk president.

En av de fremste utenrikspolitiske oppgavene for den neste amerikanske presidenten blir å bekjempe den islamske fundamentalismen i Midtøsten. Det gjør man ikke ved å true med å utrydde et helt folk. Tvert imot er Clintons utsagn en gavepakke til al Qaida. Det er nettopp slike uttalelser ekstremistene trenger for å vise folk flest at de kjemper en rettferdig kamp mot en aggressiv amerikansk supermakt. Clintons utsagn er langt krassere enn de president George Bush har kommet med overfor Iran eller andre aktører i regionen.

Irans atomprogram er en alvorlig trussel mot stabiliteten i hele Midtøsten. Et samlet internasjonalt samfunn står bak kravet om at regimet ikke må få utvikle atomvåpen. Men USA vil ikke klare å forhindre Iran i å skaffe seg slike våpen ved å true med å utslette landet. Slike uttalelser vil bare bidra til å styrke de uforsonlige kreftene i Iran som ikke ønsker noe kompromiss i denne saken. Også på andre samfunnsområder i Iran vil reformvennlige grupper lide under en eskalering av ordbruken mellom regimet i Teheran og politiske ledere i Washington. Det er ikke amerikanske interesser tjent med.

Retorikk er en viktig del av internasjonal politikk. Her påligger det supermaktledere et spesielt ansvar. For mer enn femti år siden, da den kalde krigen var på sitt kjøligste, rystet den sovjetiske partisjefen verden. Foran måpende vestlige ambassadører slo Nikita Khrustsjov fast at ”Vi vil begrave dere”.

Slike uttalelser burde gått i graven med den sovjetiske partisjefen.