Vi nyter daglig godt av det, men vi aner ikke hva det er. Begrepet «uu» er så å si ukjent for det norske folk, til tross for at det er svært nyttig for alle og helt nødvendig for noen. Faktisk anses det som så viktig at det fra 1. januar ble lovpålagt. I år ønsker staten å øke den jevne borgers bevissthet rundt et av velferdssamfunnets beste virkemidler.

Mange har vel kommet på besøk til noen som bor i borettslag, og med armene fulle av unger, vesker, bæreposer, nøkler og så videre blitt stående rådvill foran en branndør som slår utover. Da har kanskje også noen sett en liten knapp med et rullestolmerke på, gitt den et trykk med albuen og lettet kommet seg inn uten problemer. Da har de, sannsynligvis ubevisst, nytt godt av «uu» – et av velferdssamfunnets beste virkemidler, men også best bevarte hemmeligheter.

Så, hva står forkortelsen «uu» står for? «uu» står for universell utforming, og om noen fremdeles synes det er uklart, kan de trøste seg med at de slett ikke er alene.

Definisjonen av «uu» er: «utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.» Prinsippet ble utarbeidet av den amerikanske arkitekten og produktdesigneren Ronald L. Mace, som selv brukte rullestol. Han var opptatt av hvordan bruk av «tilgjengelig design» ville skape en verden, hvor mennesker med og uten funksjonsbegrensninger kunne leve sammen uten særskilt tilpasning.

Siden den gang har tanken spredt seg blant folk i styre og stell verden over. Eksempelvis har EUs medlemsland satt seg som mål at i løpet av 2009 skal alle nye offentlige byggeprosjekter utføres i henhold til standarder for «uu». Hovedårsaken er ønsket om å ivareta endrede behov hos en stadig eldre europeisk befolkning.

I 2004 kom regjeringen med en femårs handlingsplan med målsettingen fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Det innebærer at alle samfunnsborgere skal få de samme muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Planen har universell utforming som overordnet strategi. I 2005 alene ble tiltakene budsjettert til 186 millioner kroner. Det dreier seg om informasjon, kompetanseheving, fjerning av åpenbare hinder, tilskudd til utbedring og så videre.

I den sammenheng har Husbanken vært en viktig aktør, som lenge har knyttet utforming av boligen (livsløpsstandard) og huslånet sammen. Livsløpsstandarden innebærer en gjennomtenkt planløsning, slik at man kan bo i huset sitt til tross for bevegelseshemminger. Disse løsningene blir videreført av «uu», og i tillegg tas det hensyn til nedsatt orienteringsevne (redusert syn, hørsel og forståelsesevne) samt astma og allergi.

Aktører som jobber med «uu» ønsker å gjøre samfunnet mer bevisst på fordelene med gode løsninger for alle, slik at etterspørselen blir større og prisen lavere. Fra 1. januar 2009 forbyr den nye diskriminering— og tilgjengelighetsloven diskriminering på bakgrunn av funksjonsvansker. Loven pålegger statlige, lokale og regionale myndigheter, så vel som privat sektor et selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til «uu» innenfor sine områder.

Imidlertid viser undersøkelser at selv om folk flest synes «uu» er bra, så ser man ikke nytten for sin egen del. Sannsynligvis er det fordi norske hjem nesten automatisk blir utstyrt med en rekke fiffige innretninger, som brukes med den største selvfølgelighet og uten nærmere ettertanke. Eksempelvis har etthånds blandebatterier på vasken i dag erstattet tohånds blandebatterier som standard. De var opprinnelig tiltenkt mennesker med nedsatt bevegelsesevne, men den klare nytteverdien for alle har økt etterspørselen.

Friskluftanlegg og varmevekslere, som er en forutsetning for mange astmatikere og allergikere, har etter hvert blitt vanlig, fordi det sørger for godt inneklima for alle. Det er også kravet til «uu» som sørger for at lekeplassen i borettslaget er skjermet for trafikk og tilrettelagt barn i flere aldre.

På toppen av de praktiske fordelene med «uu», kommer de sosiale og økonomiske. Etter statens handlingsplan ble det opprettet en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for «uu», samt en ny låneordning, hvor tilgjengelighet inngår som del av kriteriene. Låneordningen, Grunnlån, er et gunstig lån som ytes gjennom Husbanken til privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, stiftelser og så videre for å fremme «uu» og miljø.

For byggebransjen innebærer tilsagn om Grunnlån til et byggeprosjekt en stor salgsfordel, fordi det kan averteres mot potensielle kjøpere som en god og sikker finansieringsordning. Husbankens logo på prosjektet vil samtidig stå som et kvalitetsstempel, og man kan fronte seg som en samfunnsengasjert bedrift med sosial samvittighet. Dette kommer i tillegg til at universelt utformede boliger kan rettes mot et langt større marked, med mange lukrative kjøpegrupper.

For privatpersoner er også fordelene ved «uu» mange. I tillegg til gunstige lånemuligheter, kan en selvbygger spare store beløp på å bygge seg en bolig som er brukbar hele livet. Med universell utforming kan omfattende ombygging, eller i verste fall flytting, unngås når behovene endres. Uansett sørger man for et godt bomiljø for alle i huset og tilgang for f.eks. rullestolbrukere. I en større sammenheng er det et gode at alle som ønsker det kan bo trygt og godt i sin egen bolig, uavhengig av funksjonsnivå eller alder. Universell utforming er med andre ord lønnsomt både for individ, bransje og samfunn. Likevel finnes det fremdeles mange områder med behov for forbedring.

Statens handlingsplan for tilgjengelighet og «uu» avsluttes i 2009 med en nasjonal kampanje for å øke kunnskapen vår om nytten og hensikten ved temaet. Vil poenget oppfattes? Eller vil man fortsette å ta både sine funksjonsevner og de universelt utformede hjelpemidlene i samfunnet for gitt? Det er noe å tenke på neste gang man bruker sitt vegghengte toalett eller i halvsøvne tusler inn i en dusj uten terskel.