Et gjennomgående trekk er de betydelige ressursene partiene satser på å nå unge velgere, blant annet via Facebook, YouTube og Twitter. Men i går meldte NRK at de politiske partiene på langt nær har en like bevisst strategi for å nå den eldste delen av velgerkorpset.
Seniorvelgerne er dobbelt så mange som ungdomsvelgerne. Likevel later de fleste partiene til å ta denne store velgergruppen for gitt. SV, Sp og Venstre har ingen planlagte arrangementer for de godt voksne i løpet av valgkampen, mens Ap opplyser til NRK at de «har tenkt å tilby en time med Thorvald», statsministerens far. Reportasjen i NRK stemmer godt overens med en undersøkelse Handelshøyskolen BI gjennomførte i forbindelse med 2003-valget. Da svarte 30 prosent av 2200 kommunestyrerepresentanter at deres parti hadde gjort målrettede fremstøt overfor yngre velgere. Nesten ingen hadde gjort noe spesielt i forhold til de eldre.
En så påfallende neglisjering av en viktig velgergruppe kan komme til å straffe seg. Selv om de eldre er mer trofaste politisk enn de unge, bør de ikke tas som en selvfølge. Alderspensjonistene utgjør mer enn 20 prosent av velgerkorpset, og undersøkelser viser at de er blant de mest aktive. Blant annet bruker de stemmeseddelen oftere enn andre.
Til tross for dette er partienes nedprioritering av de eldre i valgkampen i tråd med behandlingen av denne gruppen også i andre politiske sammenhenger. De eldre er grovt underrepresentert både der politikken utformes – på partienes landsmøter, og der politikken utøves – i kommunestyrer og på Stortinget.
Dette bør være et problem for flere enn de eldre selv. Ikke bare bør det være et viktig demokratisk prinsipp at en viktig gruppe kommer til orde der beslutninger som berører dem fattes. Vel så viktig er det at samfunnet får nyte godt av kompetansen til mennesker med lang livserfaring. De politiske partiene bør bruke anledningen som valgkampen gir til å endre holdning og vise sterkere vilje til å ta de eldre på alvor.