Stortinget har bestemt at allmennlærerutdanningen skal legges om. Kunnskapsdepartementet vil at innholdet i utdanninga skal følge sentralt bestemte direktiver. Det betyr blant annet at utdanningsinstitusjonene ikke lenger skal kunne organisere undervisningen innenfor ulike fag slik de selv ønsker. Verst er det likevel at departementet vil sentralstyre hvilke utdanningstilbud den enkelte institusjon skal kunne tilby. Spesielt er dette en uholdbar situasjon for et universitet, som i prinsippet har frihet til å velge fagtilbudene selv. Høy faglig kvalitet må selvfølgelig være en forutsetning.
Universitetet i Agder har som en av sine viktigste oppgaver å utdanne lærere. Det er en av søylene som vår institusjon bygger sin berettigelse på, i ubrutt tradisjon fra opprettelsen av «Seminaret på Holt» i 1839. Mens andre studier kan være konjunkturavhengige, vet vi at samfunnet alltid vil trenge lærere. Vi kan ikke tenke oss universitetet uten lærerutdanning.
Våren 2009 kom Stortingsmelding nr. 11, «Læreren, rollen og utdanningen», som skisserer fremtidens lærerutdanning. Stortinget vedtok grunnprinsippene, som kort kan fremstilles slik:
Lærerutdanningen er fortsatt fireårig, men institusjonene oppfordres likevel til å lage femårige mastergrader. Det legges opp til to utdanningsløp for å bli grunnskolelærer: ett løp for trinnene 1-7 og ett for 5-10. Et nytt obligatorisk fag, Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), skal utvikles og utgjøre 60 studiepoeng (ett års omfang) i begge løpene, men være fordelt over de tre første årene.
Kravene er forskjellige for resten av studiet: Alle som vil undervise trinnene 1-7, skal ha minst et halvt år med norsk og et halvt år med matematikk. Lærerstudenter som tar sikte på å undervise trinnene 5-10, skal normalt ha tre selvvalgte skolefag, hvert på ett års omfang i tillegg til «Pedagogikk og elevkunnskap».
Det er videre bestemt at:
– en fremtidig lærer skal måtte velge det undervisningsnivået (trinn 1-7 eller 5-10) de ønsker å være lærere på, allerede på søketidspunktet.
– sentralstyrte rammeplaner i forskrifts form skal detaljplassere de faglige modulene.
– det skal være en klar arbeidsdeling om fagtilbudene i hver enkel region, slik at ikke alle institusjonene kan regne med å få anledning til å tilby «begge» løpene og/eller alle sentrale skolefag for begge utdanningsnivåene.
Vi er mange som tror det vil bli vanskelig for en student å velge hvilket utdanningsnivå hun/han ønsker å undervise på, før de har fått prøvd seg og orientert seg skikkelig om hvordan skolens virkelighet ser ut i praksis. Universitetet i Agder har derfor hatt ønske om å tilby et felles førstesemester for alle som ønsker å bli lærere i norsk grunnskole.
Vår erfaring er at få lærerstudenter kommer til utdanningen med en fast forestilling om hvilket nivå de ønsker å undervise på senere. Et felles førstesemester kunne etter vår mening ha hjulpet mange til å bli sikrere på hvilket nivå de ville velge. Dette er det nå satt en stopper for.
Men det mest alarmerende som nettopp er lagt på bordet, er tanken om full regionalisering av lærerutdanningen. Det vil si at selv de institusjonene som til i dag har vært størst på allmennlærerutdanning og som i tillegg er universiteter, ikke lenger nødvendigvis skal «få lov til» å tilby grunnskolelærerutdanning for både trinn 1-7 og trinn 5-10 i fremtiden, altså for hele grunnskoleløpet.
Departementet har nå bedt Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder om å se på de fire fylkene de representerer som én studieregion for den nye grunnskolelærerutdanningen. Universitetet i Agder samarbeider med begge institusjoner, og rett nok har vi diskutert en viss arbeidsdeling på master— og doktorgradsnivå, men det er en svært fjern tanke at vi ikke lenger skal kunne betjene våre respektive fylker med grunnskolelærere for både trinn 1-7 og trinn 5-10. Universitetet i Agder vil derfor kjempe hardt for å kunne tilby fremtidige lærere begge løpene.
Om vi ser høyskolene og universitetene under ett, har det tradisjonelt vært en viss arbeidsdeling. Mens universitetene har gitt en fire- eller seksårig adjunkt- og lektorutdanning først og fremst for den videregående skolen (fagstudier pluss det som nå heter Praktisk-pedagogisk utdanning), har høyskolene gitt en fireårig lærerutdanning for grunnskolen.
Ved våre to nyeste universiteter, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, møtes disse to utdanningstradisjonene innenfor institusjonenes egne fire vegger: Vi gir både lærerutdanning av den tradisjonelle typen for hele grunnskolen, pluss lektorutdanning. Også Universitetet i Tromsø blir etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø et universitet som får ansvar for lærer-/lektorutdanning for hele skoleverket.
Etter kvalitetsreformen i 2003 har det dessuten vokst fram en mer integrert lærerutdanning ved flere av de andre universitetene: På fem år kan man bli lærer fra femte trinn i grunnskolen og ut videregående. Slik kan vi si at skillet mellom universitetenes lektorutdanning og høyskolenes lærerutdanning til dels allerede er blitt utvisket. Masterstudiet i matematikk-didaktikk ved Universitetet i Agder er et godt eksempel på et slikt utdanningsløp.
Dagens reform av norsk lærerutdanning er blant annet begrunnet med at flere internasjonale evalueringer har vist at norske grunnskoleelever skårer lavere på rent faglige prestasjoner enn elever i land vi ellers liker å sammenligne oss med, for eksempel Finland. Det er en nærliggende konklusjon at dette skyldes lærerkvaliteten i Norge, og at departementet derfor ønsker å styrke norsk grunnskolelærerutdanning.
Ingen tviler på at lærernes kvalitet har betydning for elevenes prestasjoner. En av de viktigste forutsetningene for å få gode lærere er helt klart en god lærerutdanning. Det ønsker Universitetet i Agder selvsagt å bidra til, i minst samme omfang som tidligere. Ingen rekrutteringskampanjer kan imidlertid oppveie for kort vei mellom hjem og studiested. Derfor håper og tror vi at vi har misforstått de foreløpige signalene fra Kunnskapsdepartementet, og at det som i dag, skal kunne gis tilbud om lærerutdanning i Agder for alle som ønsker å bli lærere i norsk grunnskole.