Grim skole er den største ungdomsskolen i Kristiansand kommune. Ca. 500 elever og 60 voksne har sitt daglige virke der. Når så mange er samlet under ett tak, sier det seg selv at det kan oppstå gnisninger. Det vi imidlertid har registrert som en ny trend de siste årene er at gnisningene i større grad utvikler seg til større konflikter som ofte ender i slåsskamper. Det er en økende andel elever som tiltrekkes av røyk og snus og flere skulker. Ca. 10 % av elevmassen ved Grim er i denne kategorien, og omfanget ser ut til å øke.

Så hva kan være mulige forklaringsfaktorer for denne utviklingen?

I Kristiansand kommune har man en økonomisk tildelingsmodell hvor man har stykkprisfinansiering av elevene. Det vil si at uansett hvilken bydel eller skole elevene går på, følger det med like mange penger til skolen. Dette høres jo i utgangspunktet rettferdig ut, men vi vet at det er forskjell på bydelene i kommunen, noe som gjenspeiler seg i elevmassen ved den enkelte skole.

Grim har i mange år vært en nedprioritert bydel. Det satses ikke på barn og unges oppvekstvilkår. Tvert imot er sentrum bydel den delen av byen som scorer lavest på alle sosioøkonomiske variabler. Det innebærer at mange av elevene som kommer til Grim skole ikke har de samme forutsetningene som elever fra andre bydeler som har høyere score på levekårsundersøkelser. Dette medfører igjen at noen av våre elever har en bagasje som gjør at de er litt mer ressurskrevende. Mange lærere opplever dette som frustrerende, ikke fordi de ikke kan hjelpe, men fordi muligheten til å hjelpe disse elevene blir mindre for hver gang det kuttes i skolens budsjett. Nå er vi nådd et punkt hvor det begynner å bli vanskelig å drive faglig forsvarlig opplæring. Den økonomiske tildelingsmodellen slår altså urettferdig ut for Grim-elevene fordi noen av dem er litt mer kostbare enn andre.

Elever og lærere ved Grim opplever ofte å bli utsatt for trakasserende og sjikanerende språkbruk fra en hard kjerne av elever. Skolen har selv tatt initiativ til å hjelpe disse elevene ved å benytte seg av kommunens alternative skoletilbud, som dessverre stadig blir bygd ned, samt at skolen selv har opprettet to satellitter. Der kan elever, som av ulike grunner ikke greier å følge den vanlige undervisningen, få et bedre tilrettelagt tilbud med tettere voksenkontakt.

Resultatet er ofte at disse elevene bedrer atferd, skulker vesentlig mindre og bedrer sine faglige resultater. Samtidig får de en «pause» fra sitt vanlige miljø og fra medelevers forventninger til deres atferd. Skolen kan bruke dette for å splitte uønskede konstellasjoner av gjenger for en kortere eller lengre periode. Dette medfører at de elevene som føler seg utrygge på Grim kan puste litt lettere, samtidig som de som gjorde det utrygt kanskje også kan puste litt lettere når de kan få en «ny start». Det mangler ikke på pedagogiske argument for å underbygge behovet for slike alternative skoletilbud.

Også andre tiltak er satt i verk av skolen. Vi har egen miljøarbeider som jobber konkret inn mot elevene for å skape gode relasjoner, utvikle elevens sosiale kompetanse for derigjennom å øke elevens motivasjon for læring og følelse av mestring. Det jobbes i tverrfaglige team og kjernegrupper. Det er komplekse årsakssammenhenger som ofte ligger til grunn for denne type uønsket atferd, og vi er opptatt av å jobbe tett sammen med andre fagmiljø som barnevern, politi, A-BUP, fritidsetat og PPT.

Også utformingen av skolebyggene kan være en medvirkende årsak til den økende uroen i elevmassen. Hvem som kom på at det er lurt å plassere 50 ungdommer inne på et rom, for så å på alvor tro at de der vil ønske å la seg fordype i faglige utfordringer og ikke bry seg med de andre 49 vet ikke vi, men det sier seg selv at det er et prosjekt som er dømt til å mislykkes.

Mange unge lever i dag i en fragmentert hverdag. Når også skoledagen blir fragmentert og lite strukturert, er det ikke lett å holde fokus på fag. Nye åpne skolebygg fordrer mye vandring fra et rom til et annet, og med det følger stor frihet til å stikke seg vekk (skulke), drive hærverk, skape uro osv. Når man ikke lenger har et eierforhold til sin pult, sitt klasserom, sin skole, forsvinner også respekten for og behovet for å ta vare på omgivelsene sine.

Arbeidssituasjonen for mange lærere i Kristiansand kommune er blitt mye tøffere de siste årene. Det er strevsomt for dem som ønsker å gå på skolen for å tilegne seg kunnskap å ha et urolig læringsmiljø. Det er også strevsomt for dem som ødelegger læringsmiljøet å ha det slik som de har det. Vi ønsker at politikerne skal satse på skole – ordentlig. La ALLE elevene få en rettferdig sjanse til å gjøre sitt beste, enten på skolen eller på alternative skoletilbud. Og gi oss lærere tilbake de verktøyene vi trenger for å kunne drive en faglig og pedagogisk forsvarlig opplæring av byens ungdommer.

Det er det vi kan og det vi ønsker å gjøre!