Fakkelaksjonistene i Arendal har kunnet innkassere noen viktige seire. Det kan komme til å koste Sørlandet sykehus dyrt. Det har i en årrekke vært klart at Sørlandet har hatt dyre løsninger i barnemedisin og nevrologi. Etter hvert er det blitt vanskelig å drive parallelle vaktsystemer. Og det kom meldinger fra nyfødtposten i Arendal om faglig brist som kunne true sikkerheten til små barn. Sommeren 2009 tok derfor Medisinsk klinikk initiativ til et arbeid for strukturrasjonalisering av nevrologi og barnemedisin. Sentralisering ville gi kostnadsreduksjoner, faglig styrking og mer robust drift. Tapet ville måtte bli lenger reisevei for noen.
Først ute var nevrologisaken. Faglig sett var den ikke kontroversiell. Det er ingen faglige grunner til å ha mer enn ett akuttmottak for nevrologiske pasienter på Agder. Det er gode faglige grunner for å opprettholde nevrologisk tilstedeværelse på dagtid i et sykehus av Arendals størrelse. Det er gode faglige grunner til å ha akuttbehandling av hjerneslag på alle sykehus på Sørlandet på grunn av den kritiske tidsfaktoren. Og det er faglig sett likeverdig om indremedisinere eller nevrologer har ansvaret for slagbehandlingen. Derfor var det helt unødvendig og unødig konfliktskapende å trekke prosessen ut i langdrag, med stort spillerom for omkamper og mobilisering av de mest uforsonlige og sneversynte krefter. Men det er underlig at denne strukturrasjonaliseringen ikke har frigjort midler. Overgangen fra to parallelle til ett vaktsystem i nevrologi burde ha gitt økonomisk gevinst som kunne blitt brukt til sårt tiltrengt utvikling ellers på sykehuset.
Det mest alvorlige er imidlertid styrevedtaket. For å få nevrologisaken gjennom et nesten enstemmig styre, la styreleder Peder Olsen inn en ny styrende premiss for strategiarbeidet. Utviklingen i Arendal og Kristiansand skal skje slik at den fremstår som balansert. Denne balansen skal ifølge styrevedtaket også gjelde fremtidige avanserte akuttfunksjoner, de som bare skal være ett sted på Sørlandet. Ser styret helt bort fra at det bor mennesker i de vestlige deler av Agder også?
Alle vil jo se at akuttfunksjoner i Arendal blir svært utilgjengelige for folk i Lister— og mandalsregionen. Man kan mislike det faktum at Kristiansand er befolkningssentrum for helseområdet Agder. Et faktum er det like fullt. Og hensynet til likeverdige helsetjenester til alle innbyggere på Sørlandet tilsier at områdefunksjoner i akuttmedisin som bare skal være ett sted, må plasseres slik at flest mulig når dem i tide. Dette er jo nettopp begrunnelsen for at PCI-senteret ligger i Arendal med et opptaksområde som omfatter Telemark. Men det er ingen planlagte nye akuttfunksjoner som skal omfatte Telemark. Og folk i Flekkefjord må til Stavanger for akutt PCI.
Det neste var barneavdelingen. Faglig sett er heller ikke dette kontroversielt. Det er ingen faglige grunner for å ha akuttmottak av barn to steder med 45 minutters reisetid mellom. For noen år siden ble akuttberedskapen i Kristiansand styrket med tilstedeværende spesialister i gynekologi og anestesi hele døgnet. Da ligger det til rette for at noen flere risikofødsler fra Arendal kunne få del i denne tryggheten.
Tryggheten for små alvorlig syke nyfødte har ikke vært god nok i Arendal. Den åpenbare løsning er sentralisering av akuttmottak av barn til ett sted og samtidig sentralisering av noen flere risikofødsler. Men nå tålte ikke direktøren mer bråk. Prosjektgruppa fikk beskjed om at enighet var overordnet faglige argumenter og overordnet hva det koster. Istedenfor en mulig innsparing på minst 10 millioner, fikk vi en økning av antall legestillinger, i et sykehusområde som har et av landets beste dekning av barneleger fra før. Og det lave pasientvolumet som skaper de faglige vansker på nyfødt i Arendal består.
Taperen blir indremedisinen. Dette er det sentrale faget i akuttmedisin på alle sykehus, og dekker hjerte, lunge, nyre, mage-tarm, infeksjon, blodsykdommer, hormonforstyrrelser og geriatri. Det er et skrikende behov for utvikling i stillinger og utstyr i alle disse åtte grenspesialitetene både i Arendal og Kristiansand. I Flekkefjord har dyktige indremedisinere en arbeidsbyrde som nesten går på helsa løs.
Det største pasientsikkerhetsproblemet i Sørlandet sykehus er kritisk syke medisinske pasienter som ikke får plass på intensivavdelingene. De indremedisinske pasientene er den dominerende gruppen i akuttmottak, som ikke er dimensjonert for dagens pasientstrøm. Indremedisin vil få hovedtyngden av de økte innleggelsene som kommer fra ca. 2015 når den eldste del av befolkningen øker dramatisk. Og det er indremedisin som må ta jobben med kunnskapsoverføring til kommunene i Samhandlingsreformen. Så når fakkelaksjonist Egil Hagen ved Medisinsk avdeling i Arendal går i bresjen for dyre løsninger i barnemedisin og nevrologi, undergraver han dessverre mulighetene for utvikling i indremedisin og derved kjernen i akuttberedskapen på sikt.
Det forundrer meg at ikke folk vest i Agder reiser seg i protest mot styrets vedtak om balansert utvikling av akutte områdefunksjoner mellom Arendal og Kristiansand. De kan ikke ha fått med seg at sykehuset styres etter desibelmetoden. De som evner å skape bråk får gjennomslag.
Det er kommet fram mye kritikk av foretaksmodellen. Jeg ønsker gjerne tilbake sterkere politisk styring av helseforetakene, men det må være politikk som deler det perspektivet som er sykehusets: Hele Agder og hensynet til gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere på Agder. Nå er det politiske krefter basert på snevre geografiske interesser i deler av sykehusområdet som har vunnet fram på bekostning av helheten. Sykehusledelsen og styret har mislyktes i å gjennomføre det felles Agder-perspektiv som må være førende for all omstilling i organisasjonen. Men det ser ut som de også i år har lykkes i å skaffe seg julefred.
Innlegget er forkortet. Red.