Arrangementet i Måløy i Sogn og Fjordane i 2008 med et underskudd på 13 millioner kroner, ble trukket fram som et skrekkeksempel på hvor ille det kunne gå.
Midt ut i arrangementet ser heldigvis pessimistene ut til å ha tatt grundig feil. The Tall Ships Race i Kristiansand ligger an til å bli den folkefesten arrangørene hadde håpet. Selv med værgudene bare halvveis på lag, tegner det til å bli et minneverdig arrangement for den gamle stiftsstaden.
Både den enestående armadaen av seilskuter og alle de kulturelle tilbudene i havna og andre steder har lokket rekordstore menneskemengder til Sørlandets hovedstad. Arrangementet har dessuten gitt både byens innbyggere og besøkende anledning til å spankulere i Vestre havn. Gjennom The Tall Ships Race har vi fått se hvilken perle denne delen av havna kan bli når containervirksomheten en gang flyttes ut av bykjernen.
Interessant har det også vært å se hvilke seilskuter og nasjonaliteter som har markert seg aller mest. Etter vårt syn har særlig skutene fra Oman og Indonesia vist et engasjement og driv få andre har kunnet matche. Dette er land som ellers i mindre grad markerer seg økonomisk, kulturelt, politisk eller sportslig internasjonalt. Mannskapet på disse skutene benytter åpenbart dette arrangementet til å profilere sine opphavsland, og det på en utmerket måte.
Midt oppe i folkefesten må vi ikke glemme den egentlige bakgrunnen for arrangementet. Nemlig å bringe ungdom sammen på tvers av språklige og kulturelle barrierer, i et miljø preget av seilskuter, lange tradisjoner og hardt arbeid. Etter vår oppfatning er dette viktig også i dagens digitaliserte tidsalder.
Ennå er det for tidlig å oppsummere The Tall Ships Race. På bakgrunn av det vi har sett hittil vil vi imidlertid rose arrangørene for god planlegging og smidig gjennomføring. Forhåpentligvis vil også resten av helgen stå i den store folkefestens tegn.