Årsaken var at fem store sentralbanker hadde gått sammen og lovet det internasjonale bankvesenet tilgang på dollar fremover. Nøkkelvalutaen var blitt stadig vanskeligere å få tak i; amerikanske banker og investorer er blitt skeptiske til å låne ut til låntakere som kan tenkes å lide under en potensiell, gresk statskonkurs. Og det gjelder mange i det tett sammenvevde, globale finanssystemet.

Tilløp til bedre humør betyr imidlertid slett ikke at problemet er løst. Piigs-landene – Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania – sliter minst like tungt som før. Stadig flere observatører og ledende økonomer tror at en gresk konkurs er uunngåelig. Her hjemme uttalte eksempelvis Storebrands profilerte finansforvalter Olav Chen til Finansavisen lørdag at han ser for seg en «myk konkurs», hvor de som villig har lånt ut penger til landet, må ta sin del av tapene innenfor rammen av en internasjonal avtalepakke. Chen betegner dagens situasjon som et «ingenmannsland» hvor usikkerheten råder, og at en styrt, gresk konkurs kan være det som skal til for å fjerne usikkerheten og skape ny optimisme i finansmarkedene.

Det hører jo ellers med til historien at våre granner finnene fortsatt oppfattes som en plage hos Den europeiske sentralbanken og dens medhjelpere som strever med å redde Hellas. Som kjent har finnene forlangt pantesikkerhet for å bidra med lånemidler. Det er de alene om, og kravet oppfattes som høyst utidig i «det gode selskap». Setter finnene situasjonen på spissen, kan det velte hele det europeiske samarbeidet for å redde euroen og unngå en ny finanskrise à la høsten 2008. Nettopp det finske særkravet om pantesikkerhet aktualiserer for øvrig et tema som har vært uaktuelt eller nærmest tabu inntil nylig: Er statsobligasjoner virkelig så sikre som de tradisjonelt har blitt oppfattet som? I en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv lørdag ble det påpekt at plasseringer i statsobligasjoner har vært ansett som sikrere enn å putte pengene i banken, og at statene har vært bankenes garanti mot undergang. Nå viser det seg altså at den økonomiske tyngdeloven gjelder for stater også. Blir gjelden for stor i forhold til betalingsevnen, går det galt.