I disse dager gjennomføres en høringsrunde om den fremtidige E 39 mellom Kristiansand og Stavanger. Bakgrunnen er konseptvalgutredningen (KVU) for strekningen Søgne-Ålgård.

Vegvesenet går i sin anbefaling inn for å ofre hensynet til trafikksikkerhet av økonomiske grunner. Dette bekymrer oss som representerer yrkestrafikken langs denne strekningen. Vi har smertelig erfart tragediene som følger i kjølvannet av møteulykker på E 39. E 39 mellom Kristiansand og Stavanger binder sammen to av de kraftigste vekstområdene i Norge. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom svært høy andel tungtrafikk på veien. Allerede i dag er rundt 20 prosent av trafikken tungtrafikk på viktige målepunkter langs strekningen.

I KVU-arbeidet er Vegvesenet pålagt av regjeringen å utrede ulike konsepter for å løse samferdselsutfordringer. Når man velger «konsept», tar man ikke stilling til verken trasé, praktiske løsninger eller utenforliggende hensyn som for eksempel hva norsk økonomi tåler. Konseptet som anbefales skal være det som best imøtekommer de overordnede målene i Norsk Transportplan. I den gjeldende planen heter det at dette målet er «å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling».

For strekningen Søgne-Ålgård har Vegvesenet definert et samfunnsmål for utbyggingen:

«I 2040 skal transportetterspørselen mellom Søgne og Ålgård håndteres effektivt og forutsigbart, og med vesentlig færre alvorlige ulykker enn i dag».

Både på overordnet nasjonalt nivå, og i forbindelse med denne strekningen, er altså hensynet til trafikksikkerhet spesielt fremhevet. Overraskende nok konkluderer Vegvesenet med en konseptvalg-anbefaling hvor hensynet til kroner og øre veier tyngre enn menneskeliv.

I Vegvesenets anbefaling for Søgne-Ålgård har man landet på å gå inn for det såkalte «midtdelerkonseptet», samtidig som man avviser firefeltsvei på hele strekningen med utgangspunkt i trafikktallene. Faglig sett er anbefalingen fra Vegvesenet oppsiktsvekkende, for etaten påpeker selv mange av de helt spesielle forholdene ved E 39 som tilsier at det er nødvendig med mer offensive tiltak enn det som gjelder generelt ved veiutbygging i Norge.

Strekningen har helt spesielle fremkommelighetsproblemer. Vegvesenet erkjenner også at det er et «stort gap mellom veistandard og trafikkens behov».

Fremkommelighetsproblemene er spesielt store vinterstid. Vegvesenet påpeker at det er et særtrekk at det hender at «det må innføres kolonnekjøring ved snøfall, og flere hundre vogntog får hver vinter hjelp av veivesenets entreprenører for at ikke disse skal blokkere bakkene for annen trafikk.»

I tillegg til elendig fremkommelighet, er veien også farlig: I perioden 2001–2010 ble hele 51 personer drept og 101 personer hardt skadet langs denne veien. Slike tragedier kan vi ikke sitte rolig å se utspille seg i årene fremover!

I KVU-arbeidet har Vegvesenet gjennomført en trafikksikkerhetsanalyse som fastslår at man må redusere det store antallet drepte og hardt skadede på strekningen. Tre av fire dødsulykker på strekningen er møteulykker. På landsbasis utgjør møteulykkene 40 prosent. E 39 mellom Stavanger og Kristiansand er altså helt spesielt farlig når det gjelder nettopp møteulykker.

Derfor er det overraskende at Vegvesenet går inn for «midt-rekkverkkonseptet» og ikke «fire felts-konseptet», for midtrekkverk kan ikke bygges i tunneler. Der farene er størst, vil altså sikkerheten være minst ved valg av «midtrekkverkkonseptet».

I KVU-en anslås det at «midtrekkverkkonseptet ventes å få i størrelsesorden rundt 35 kilometer tunneler mellom Søgne og Ålgård. Dette innebærer at anslagsvis 40–50 km av strekningen uansett blir uten midtrekkverk, når en inkluderer overgangssonene utenfor tunnelene.»

Strekningen Søgne-Ålgård er cirka 19 mil. «Midtrekkverkkonseptet» innebærer at man på rundt en firedel av denne strekningen ikke skal sikres mot møteulykker som vi dessverre vet vil koste menneskeliv.

Det er ingen tvil om at det er større fare for møteulykker inne i en mørk tunnel enn på vanlig vei. Dette vil særlig ramme tungbilnæringen som ofte er uforskyldt innblandet i møteulykker med dødelig utfall.

Vår konklusjon er at «midtdelerkonseptet» har så åpenbare svakheter nettopp med hensyn til trafikksikkerhet, at det er umulig å forsvare et slikt konseptvalg utelukkende av økonomiske hensyn.

For å styrke trafikksikkerheten og samtidig bidra til optimal fremkommelighet, vekst og dynamisk utvikling i regionen, peker dette entydig i retning av valg av firefeltskonseptet som det eneste fremtidsrettede veivalget for E 39 Søgne-Ålgård.