Har vi tid til en reprise, til glede for eventuelle nye lesere? For 13 år siden foreslo Senterpartiets Gudmund Restad å avvikle ordningen med avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger. Restad bestyrte Finansdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, og trengte penger til verdispørsmål og slikt.
Jeg prøvde den gang å beskrive hva han rørte ved: "Alle som noen gang har vært på en flyplass større enn Hovden International i Volda, har opplevd det. Først kommer det som en vennlig henstilling: «Vil de gjenværende passasjerer på Happy Go Lucky Airways, flight nummer 13 begi seg til utgang 234 straks, da flyet er klart til avgang.»
Du enser det ikke. Meldingene er en slags musak. Du blar rolig om til neste side i John Grishams siste advokatthriller for å se om det skjer noe der. Det gjør det ikke. Men så er stemmen tilbake, og nå kan du tydelig høre hvordan blodtrykket presser vokalene fram:— Vil passasjer Agathon Sørensen, reisende med Happy Go Lucky Airways til Stavanger straks begi seg til utgang 234, da utgangen er i ferd med å bli stengt.
Ordene spretter mellom de glattpolerte steinveggene, men når aldri fram til passasjer Agathon Sørensen fra Hundvåg, Noruega. Han er midt inne i saligheten, hvor intet callinganlegg når. Agathon Sørensen er i duty free-butikken.
Dette er det endelige mål for alle nordmenns reiser. Vi sitter tvekroket i trange flyseter gjennom endeløse netter for å komme til Harare eller New Delhi, men tankene går ikke til Victoriafallene eller Taj Mahal, de er bare små adspredelser underveis. Det er først når nordmannen står foran hyllene med Bailey's Irish Cream og Gordon's Gin at han er fremme.
Der står Agathon Sørensen nå og lider valgets skrekkeligste kvaler. I kurven har han allerede kvoten og vel så det, men en flaske Cinzano skulle han så gjerne hatt. Langt bak i hans sangriabedøvede hjerne murrer det ett eller annet om avgangstid, men fremst i bevisstheten står det som viktigere er: Rød eller hvit? I 14 dager har han ligget under en parasoll og fundert og grunnet, men ennå er han like usikker. Rød eller hvit?
Til slutt skjærer han gjennom og tar en av hver."
Gudmund Restad hadde ikke en sjanse. Det hadde heller ikke Sigbjørn Johnsen da han gjentok forslaget i 2010. Da pustet Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, seg opp og spurte om den rødgrønne regjeringen hadde til hensikt "å forby alt som er litt hyggelig for folk". Når Høyre overtar er det bare tigging og slike ukoselige ting som skal forbys.
Uten ostepølse med bacon og avgiftsfri Chablis stopper dette landet.
Mellom Restad og Johnsens forslag hadde EU (som Sanner er en varm tilhenger av) fjernet den billige spriten og de skattefrie deodorantene på alle interne reiser i Europa. Men vi er ikke med der, er vi vel? Vi gjorde det motsatte, slik vi har for vane, og bygget om utenlandsavdelingene på flyplassene slik at de i dag er velutstyrte vinmonopol med begrensete landingsmuligheter.
I Tom Kristensens nyeste thriller, "Korsbæreren", lander en japansk lystmorder på Gardermoen, og blir straks forvirret. "Noe som forundret ham var alle passasjerene som forsvant inn i forretningen like bak bagasjeutleveringen. Nesten hver eneste passasjer utenom han og de andre japanerne handlet der (…) en dag skulle han spørre hvorfor alle passasjerer handlet i akkurat den forretningen".
Han må gjerne spørre. Svaret er at vi lider av enkelte nasjonalt betingete tvangstanker. Vi bryr oss ikke om kalkunfileten kommer fra hane eller om lammepølsen er full av hest, så lenge det er billig. "Billig" er det norske språkets kraftigste ord. Hvis noen tar fra oss muligheten til å spare 374 kroner etter en reise som har kostet 37.000,-, koker vi over. Da et Norwegian-fly på vei til Barcelona måtte nødlande på Rygge for et par år siden, ble evakueringen kraftig hindret av passasjerer som febrilsk rotet rundt i hattehyllen for å få med posen. Kvinner og barn først? Ikke så lenge konjakken min er i fare.
Duty free-butikkene er, sammen med pølsestasjonene hvor man også kan fylle bensin, de eneste norske utsalgsstedene som aldri stenger. Uten ostepølse med bacon og avgiftsfri Chablis stopper dette landet. Statens institutt for rusmiddelforskning har beregnet at salget på flyplassene utgjør sju prosent av Vinmonopolets omsetning av vin, 27 prosent av spriten og 32 prosent av hetvinen.
Samme institutt har også regnet seg fram til at det avgiftsfrie salget medfører at nordmenn drikker 16 prosent mer hetvin og 12 prosent mer sprit enn vi ellers ville gjort. Og at statskassen går glipp av 1,7 milliarder i avgifter.
Men det er verken balansen i statsbudsjettet eller edruskapstanken som har inspirert Venstres programutvalg, selv om forslaget frontes av avholdsmannen Thor Bjarne Bore. Det er miljøgevinsten Venstres programutvalg er på jakt etter. Inntektene fra spriten og hetvinen holder nemlig flyselskapenes landingsavgifter lave, noe som igjen gjør det, og her kommer ordet igjen, "billig" å reise med fly. Billig for oss, dyrt for neste generasjon, som får miljøregningen.
Forslaget til Venstre er godt på så mange måter, og naivt på så mange andre. Legger Venstres delegasjon fram dette forslaget når Erna Solbergs brede, borgerlige regjering skal formulere sitt program, kommer representantene fra Høyre og Frp til å tro at venstrefolkene har åpnet posen allerede før avgang.