Tidligere har fylkesgrensen mellom Aust— og Vest-Agder vært det store byråkratiske hinderet for smidighet i utdanningspolitikken. Nå får vi illustrert hvordan fylkesgrensen på ny kan bli brukt som et fornuftsstridig stengsel for en talentutviklende utdanningspolitikk, men denne gangen mot en ungdom som trenger å fullføre skolegangen i Oslo. På ny ser vi hvordan byråkratiets regler blir viktigere enn det reglene skal tjene til; vekst, dannelse og utvikling.
Ikke bare ble begrensningene i gårsdagens avis forsvart av fylkesutdanningssjefen i Vest-Agder, de ble også gitt medhold også i klagenemnda ledet av Ap, som har valgt å holde seg til en streng fortolkning av reglene fremfor å forholde seg til intensjonen med Lov om videregående opplæring. Heldigvis sier fylkesordfører Thore Westermoen (KrF) i dagens avis at han nå vil gripe inn.
Striden står om 112.700 kroner. Og den står om prinsipper. Men mest av alt står den om å være i pakt med sin tid og forstå at i 2011 er det allmenn oppslutning om at talenter skal utvikles enten det dreier seg om idrettslige, intellektuelle eller kunstneriske. Nylig har leder av Stortingets utdanningskomité, Aps Marianne Aasen, erkjent at skolen har nedprioritert og forsømt de sterke, talentfulle elevene, og innser man må legge om kursen. Dette må også gjelde lokalt.
Thore Westermoen tar nå initiativ til at denne saken får en lykkelig utgang. For det fortjener han ros. Vi tar for gitt at den sunne politiske fornuft vil seire i denne saken til beste for en enkeltskjebne. Og til beste for alle andre som også senere hen vil være avhengige av at det offentlige byråkratiet evner å sette enkeltmennesket foran regelverket.