Alene de to største bedriftene i næringsklyngen, National Oilwell Varco og Aker MH, har 3300 egenansatte i Norge – de aller fleste i Kristiansands-regionen – og gir opphav til formidable ringvirkninger. At Kristiansand har vokst så sterkt de siste årene, skyldes ikke minst alle de høyt utdannede og godt betalte menneskene som har valgt å søke utfordringer i dette sørlandske, verdensledende teknologimiljøet.
Nå begynner imidlertid skyene å trekke opp for alvor. Historisk store ordrereserver brukes opp uten å erstattes av nye oppdrag. Vi ser de begynnende virkningene: NOV og MH har i sum redusert tallet på innleide konsulenter fra 1000 til 750, og vi registrerer at en typisk underleverandørbedrift som Kristiansands Skruefabrikk & Mek. Verksted har måttet gå til permitteringer. Ett år til med samme utvikling, så blir dette virkelig alvorlig.
Så viser det seg, som vi meldte i forrige uke, at Brasils motstykke til Statoil, Petrobras, skal bestille intet mindre enn 28 av de virkelig store boreskipene og halvt nedsenkbare boreplattformene — «semi-er» på stammespråk. Hvert av fartøyene trenger boreutstyr for milliardbeløp, og kun to leverandører av slikt har funnet nåde hos Petrobras: de to boreteknologibedriftene som er skilt fra hverandre med noen sementblokker på Dvergsnes i Kristiansand.
Det gir naturligvis landsdelen grunn til å være stolt av eget næringslivs dyktighet nok en gang, men viktigere ved denne korsvei er betydningen for å opprettholde fagmiljø og kapasitet – og derigjennom arbeidsplasser.
Noen sentrale spørsmål tvinger seg fram: Vil Petrobras holde seg til én av de to bedriftene fra Dvergsnes, eller ser storkunden fordeler i å bidra til at begge forblir fullt oppegående og kan fortsette å konkurrere mot hverandre? Og kan arbeidet med Petrobras-leveransene komme så raskt i gang at vi unngår smertefulle nedskjæringer når tidligere års ordrereserver er ferdig effektuert, fakturert og arkivert?
Svarene har vi ikke per i dag. Men du verden, så spente vi er.